benefisert gods

Uttale
benefisˈert gods

jordeiendom som lå til et embete, og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av. Uttrykket ble laget i 1660-årene og ble særlig brukt om «det Geistligheden beneficerede Gods». I medhold av Grl. § 106 og lov av 20. aug. 1821 om salg av det benefiserte gods er dannet Opplysningsvesenets fond.