(av keltisk belg el. bolg, 'tapper, krigersk'), latin belgae, fellesbetegnelse på de keltiske stammer mellom Seinen og Rhinen. Beseiret av Caesar 57–53 f.Kr. Deretter organisert i provinsen Belgica og hurtig romanisert. Også en keltisk stamme i det sørøstlige England, undertvunget av romerne på keiser Claudius' tid (i 40-årene e.Kr.).