belastningssykdommer

Bevegelsesapparatet har stor tilpasningsevne, men også sine begrensninger. Feilbelastning kan skje på arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og hjemme. Ensformig arbeid eller tungt arbeid over tid representerer store belastninger. For eksempel kan langvarig arbeid ved dataskjerm og bruk av datamus føre til musearm med senebetennelser og smerter ved håndledd og i underarmen. Også karpaltunnelsyndrom eller de Quervain senebetennelse kan skyldes mye bruk av datamus og skriving på tastatur. Langvarig arbeid med vibrasjonsverktøy som trykkluftbor, slagdrill eller motorsag kan forårsake sirkulasjonsforstyrrelser med Raynauds syndrom, nerveskader og svikt i finmotoriske ferdigheter.

Smerter og stivhet i muskler og ledd er vanlig, men går vanligvis over i løpet av få dager. Overbelastning kan imidlertid medføre belastningsskader i form av idrettsskader. Hvis en ikke lytter til kroppen og tar hensyn til symptomer, kan en over tid utvikle belastningssykdommer. Skuldrene er spesielt utsatt for senebetennelser ved ballspill der armene holdes høyt, slik som ved volleyball, håndball og basketball. Tennis og golf er kjente risikofaktorer for senebetennelse i albuer, mens løping kan overbelaste knær, legger, sener og skjelett.

Rygg- og nakkesøylen er komplekst oppbygd med virvler. Disse virvlene er forbundet med hverandre med ledd, såkalte fasettledd. Mellom virvlene ligger mellomvirvelskiver. Sykdom i disse leddene og i mellomvirvelskivene kan føre til smerter og avvergeholdning, noe som gir skjev belastning. Sykdom i mellomvirvelskiver kan også gi trykk på nerver som ved isjas. Skjev vekst i ryggen medfører utvikling av skoliose eller kyfose som også er risikofaktorer for belastningssykdom. Tilsvarende kan beinlengdeforskjell medføre en feil kroppsholdning og uheldig belastning av ryggen over tid. Oppbygging av den ene skoen kan være nok til å lindre eller oppheve plagene.

Skade eller sykdom i en del av bevegelsesapparatet kan føre til økt belastning på andre muskler, sener, ledd og ryggen. For eksempel vil lammelser føre til økt belastning av ikke-lammede muskler med påfølgende smerter. Dette kan gjelde etter sykdommer som for eksempel poliomyelitt og hjerneslag og etter skader.

Langvarig psykisk belastning og stress kan føre til belastningssykdom i form av langvarig anspenthet og smertefulle muskelstramninger. Symptomene omfatter smerte i nakke, skuldre, rygg og hodepine, samt redusert utholdenhet. Andre ganger kan smertefulle stramninger i nakkemusklene skyldes svaksynthet, og egnede briller kan være den beste behandling.

Blant eldre personer er belastningsrelaterte symptomer fra hofter, knær og føtter ofte forårsaket av artrose. Smerter kan medføre bevisst eller ubevisst avlastning, noe som kan overbelaste andre deler av muskel-skjelettet. For eksempel vil bruk av krykker for å avlaste en smertefull hofte eller et kne føre til økt belastning på hender, albuer og skuldre og tilhørende muskler. Uriktig bruk av krykker kan også gi belastning av ryggen og ryggsmerter.