Behovsprøving er et prinsipp i sosial- og velferdspolitikken som innebærer at en sosial ytelse gjøres avhengig av en individuell og ofte skjønnsmessig vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon.
Behovsprøving er en måte å styre eller rasjonere tilgangen til sosiale tjenester på.
Hovedtendensen i den sosialpolitiske utviklingen har vært at man i stigende grad er gått bort fra behovsprøving og gir hjelp til alle som kommer i samme situasjon, for eksempel blir syke eller oppnår en viss alder. Det kalles universelle ordninger. I trygdelovgivningen er ren behovsprøving således opphevet.
Visse ytelser gis etter en mer skjematisk inntektsmessig prøving etter faste regler. Det gjøres fradrag i folketrygdens etterlattepensjon for arbeidsinntekt man venter vedkommende kan oppnå. For barnebidrag er det med visse unntak også innført behovsprøving for utbetaling av bidragsforskudd.
Også på områder utenfor sosialpolitikken blir ytelser tildelt etter en inntektsmessig prøving, for eksempel bostøtte, støtte til gravferd og tildeling av studiestipend.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.