behovsprøving, prinsipp i sosialpolitikken som innebærer at en sosial ytelse gjøres avhengig av en individuell, og ofte skjønnsmessig, vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon. Slik behovsprøving nyttes f.eks. ved behandling av søknad om sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester av 13. des. 1991. Hovedtendensen i den sosialpolitiske utvikling har imidlertid vært at man i stigende grad er gått bort fra behovsprøving og gir hjelp til alle som kommer i samme situasjon, f.eks. blir syke eller oppnår en viss alder. I trygdelovgivningen er ren behovsprøving således opphevet.
Visse ytelser gis etter en mer skjematisk inntektsmessig prøving etter faste regler. Det gjøres fradrag i folketrygdens etterlattepensjon for arbeidsinntekt man venter vedkommende kan oppnå. Med det nye regelverket for barnebidrag (fra 2003) er det med visse unntak også innført behovsprøving for utbetaling av bidragsforskudd.
Også på områder utenfor sosialpolitikken blir ytelser tildelt etter en inntektsmessig prøving, f.eks. bostøtte, støtte til gravferd og tildeling av stipend.