Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
begravelse, handlinger og seremonier som utføres når en nylig avdød hensettes. Det vanligste er begravelse i jorden, men betegnelsen begravelse brukes også i videre forstand om andre måter å anbringe den avdøde på. Ofte inngår brenning av liket (kremasjon) som et ledd i begravelsen. Seremonien benevnes gjerne bisettelse når kisten med liket blir kremert eller sendt til et annet sted for begravelse.
Regler om begravelse finnes i lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 7. juni 1996.
Kirkegård. I hver kommune skal det være en el ...
Les mer
I førhistorisk tid ble jordbegravelse brukt allerede blant jegerfolkene i midtre og yngre paleolittisk tid og i mesolittisk tid; men skikken synes å v ...
Les mer
Virkning
Begravelse i jorden uten forutgående likbrenning medfører en langsom oppløsning av legemsstoffene. Kulden og de dannede forråtnelsesstoffers egen hemmende virkning på formoldingen gjør at oppløsningen trekker lenger ut enn den ville ha gjort under fri tilførsel av luft. Er jordbunnen tørr og porøs, inntrer tilintetgjørelsen raskere enn i leire eller under grunnvannspeilet. Det dannes til slutt karbondioksid, enkle nitrogenforbindelser og vann. Sunnhetsfarlige mikrober vil snart gå til grunne og kan høyst fortsette sin tilværelse et par år, og det antas alminnelig at de ikke kan nå jordoverflaten.
Feil i trykt tekst, ofte fremkommet ved at setteren i setteprosessen har hoppet fra ett ord til samme ord lenger nede i manuskriptet, slik at flere or ...
Les mer