En gruppe beduiner med kameler i nærheten av Sinai (Egypt).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Syriske beduiner
Syrisk beduinfamilie. Foto fra 1893.
Av .
Jordanske beduiner
Jordanske beduiner. Foto fra 1904.
Av .

Beduiner er arabisktalende hel- og halvnomader i ørken- og steppeområder av Den arabiske halvøy, Syria, Jordan, Israel, Irak og Nord-Afrika. De har tradisjonelt holdt kameler, sauer og geiter. Beduiner utgjør kun en liten del av den totale befolkningen i Midtøsten, og antallet varierer enormt avhengig av hvilke kriterier man bruker for å identifisere dem. Antallet som lever nomadisk har sunket drastisk siden midten av 1900-tallet, i takt med fremveksten av moderne landegrenser, statlig bosettingspolitikk og teknologisk utvikling.

Faktaboks

Uttale
beduˈin
Etymologi
arabisk badawi, ‘ørkenboere’

Tradisjonelt levevis

Det var dyrenes behov for beite og vann, sammen med tradisjonelle beiterettigheter, som bestemte den årlige vandringen gjennom ørkenen i regntiden, og oppholdet ved brønner eller kilder nær dyrket mark i de tørre sommermånedene. Samfunnsordningen bygget tradisjonelt på slektskap i mannslinjen, og de nomadiske enhetene var stammer og klaner, ledet av en sjeik («senior»). Under vandringen var stammene splittet opp i patriarkalske leirgrupper.

Størst rikdom og prestisje hadde kamelnomadene, som særlig på Den arabiske halvøy og i Syria utgjorde store stammer med vidstrakte territorier. De var inndelt i samfunnsklasser av ulik rang og ledet av mektige sjeiker. Saue- og geitenomadene hadde lavere rang, og lavest på samfunnsstigen sto en kaste av smeder. Slavehold var vanlig helt inn i moderne tid.

Religion og kultur

De aller fleste beduiner er muslimer, selv om deres religiøse praksiser ofte avvek fra sunni-ortodoksi, og de spilte en viktig historisk rolle under arabernes erobring og islamisering av Nord-Afrika og Midtøsten. Troen på ånder, jinn, har også vært utbredt. Et lite antall beduiner i Jordan har imidlertid bevart sin kristne tro. Det er ellers tradisjon for blant annet resitering av poesi, tradisjonell dans og ritualer og seremonier knyttet til å vise gjestfrihet.

Tradisjonelt ble konflikter blant beduiner løst gjennom sedvanerett, hvor begreper om ære og skam var sentrale. Den berømte arabiske lærde Ibn Khaldun mente at nomadestammenes interne solidaritet, assabiyah, var så sterk at de, i sykluser, ville velte statsmakten og ta over. Nomadestammer og stammer generelt har historisk vært en trussel for statlig makt i Midtøsten. Stammenes makt er imidlertid sterkt svekket i møte med den moderne statsmakten.

Bofasthet

Helt siden første verdenskrig er beduinene kommet under stadig sterkere kontroll av statsmaktene, som i senere år har ført en politikk for fast bosetning basert på jordbruk med artesiske brønner. Motorisert transport har fratatt dem herredømmet over transport og handel, statsgrenser og oljeledninger skaper vanskeligheter for nomadismen, og stadig flere beduiner ender som oljearbeidere, jordbrukere og byfolk.

Mange arabere anser beduinene for å besitte «opprinnelige» arabiske kvaliteter som byfolk har mistet. Beduin-betegnelsen har i mange av de moderne arabiske samfunnene i dag blitt en kulturell identitet som er viktig for mange, selv om de ikke lever som halvnomader lenger. Trekk som tidligere var vitale deler av deres liv, er i ferd med å bli folkloristiske elementer i en tradisjon som opprettholdes utenfor sin levende sammenheng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg