navn på arabisktalende nomader i ørken- og steppeområder av Arabia, Syria, Jordan, Irak og Nord-Afrika. Teller i underkant av 1 mill.; antallet synker. De ekte beduinene kan lett gjenkjennes på sine svarte telt av hjemmevevd geitehårsstoff, og de folderike klærne som bare lar litt av ansiktet være synlig. De holder kameler, sauer og geiter, samt hester og esler.
Det er dyrenes behov for beite og vann, sammen med tradisjonelle beiterettigheter, som bestemmer den årlige vandringen gjennom ørken i regntiden, og oppholdet ved brønner eller kilder nær dyrket mark i de tørre sommermånedene. Under vandringen er stammene splittet opp i patriarkalske leirgrupper. Samfunnsordningen bygger på slektskap i mannslinjen, og den nomadiske enheten er en storfamilie der familiefedrene har felles oldefar eller tippoldefar, ledet av en sjeik («senior»). Størst rikdom og prestisje har kamelnomadene, som særlig i Arabia og Syria utgjør store stammer med vidstrakte territorier.De er inndelt i samfunnsklasser av ulik rang, og ledes av mektige sjeiker. Saue- og geitenomadene har lavere rang. Lavest på samfunnsstigen står en kaste av smeder, og slavehold har vært vanlig helt inn i vår tid.
Alle beduiner er muslimer, selv om religionsutøvelsen er svært enkel, og de spilte en viktig historisk rolle under arabernes erobring og islamisering av Nord-Afrika og Midtøsten. Det står ennå stor respekt av beduinene, for deres tradisjonelle begreper om ære og skam er i behold og ligger bak institusjonene blodhevn og feide, som ennå er i hevd. Men stammenes makt er knekket. Helt siden den første verdenskrig er de kommet under stadig sterkere kontroll av statsmaktene, som i senere år har ført en politikk for fast bosetning basert på jordbruk med artesiske brønner. Motorisert transport har fratatt dem herredømmet over transport og handel, statsgrenser og oljeledninger skaper vanskeligheter for nomadismen, og stadig flere beduiner ender som oljearbeidere, jordbrukere og byfolk.