Bedriftsdemokrati handler om arbeidstakernes rett til å delta i og øve innflytelse på beslutninger om endringer i virksomhetene og arbeidsplassene. Dette følger både av lovgivning og av tariffavtaler.

Lovgivning

Medbestemmelse og medvirkning er lovfestet i arbeidsmiljøloven siden 1977, og i aksjeloven fra 1972 (gjelder styrereprsentasjon i aksjeselskap). Verneombud og ansattes representanter i arbeidsmiljøutvalget, og ansattes representanter i virksomhetsstyrene både i privat og offentlig sektor, velges av og for alle ansatte.

I 1980 ble prinsippet om bedriftsdemokrati grunnlovfestet, idet Grunnlovens § 110 fikk et nytt annet ledd: «Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.»

Hovedavtaler og tariffavtaler

Bedriftsdemokratiet er også avtalefestet. Hovedavtalene og tariffoverenskomstene i arbeidslivet gir ansatte rett til informasjon, drøfting og forhandling i spørsmål om endringer i virksomheten som er av betydning for organisering, arbeidsvilkår og ansettelsesforhold. I privat sektor er det etablert bedriftsutvalg og forhandlingsutvalg der partssamarbeidet foregår. I offentlig sektor skal ansatte ikke ha innflytelse i politiske spørsmål. Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøtene (IDF-møter) er den sentrale arenaen for demokrati på arbeidsplassen i offentlig sektor. Spørsmålene om bedriftsdemokrati handler om, og på hvilken måte de ansatte kan ta del i ledelsen av bedriften. Demokrati handler om å dele makt, også på arbeidsplassene.

Det representative demokratiet på arbeidsplassen

Hovedavtalene og tariffavtalene gir fagforeninger og deres medlemmer rett til medbestemmelse i organisatoriske endringer, som for eksempel nedbemanninger, flytting av produksjonen, innføring av ny teknologi eller sammenslåinger med andre virksomheter. Tillitsvalgtes deltakelse i slike beslutningsprosesser kalles det representative demokratiet på arbeidsplassen. Ansatte har innflytelse gjennom sine tillitsvalgte og deres deltakelse i samarbeids- og forhandlingsorganer. Det representative demokratiet på arbeidsplassen gjelder på alle nivå i virksomheten; fra konsernnivå til bedriftsnivå og avdelingsnivå i virksomheter med mer enn 200 ansatte.

Nærmere om tariffavtaler

Ved tariffavtaler, tariffavtaleforhandlinger med fagorganisasjonene har de ansatte gjennom sine tillitsvalgte lenge hatt innflytelse på vesentlige deler av arbeidsordningen i en bedrift. Gjennom tariffavtalene, særlig hovedavtalene, er det tariffhjemlede bedriftsdemokrati utviklet på en levedyktig måte. Særlig viktig er Hovedavtalen LO-NHO (2002–2005), som i del B – Samarbeidsavtalen – gir regler om bedriftsutvalg, avdelingsutvalg, bedriftskonferanser, samarbeidsråd, informasjonsmøter og konsernutvalg. Det gjennomgående prinsipp er at de tillitsvalgte skal informeres og at drøftelser skal skje «så tidlig som mulig» før beslutninger blir tatt. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i de fleste andre hovedavtaler. Som et ledd i samarbeidsprosjektet mellom LO og NAF/NHO har det vært gjort forsøk med såkalte selvstyrte grupper, altså med arbeidsordningen i bedriftene (bedriftsdemokrati «på gulvet»). For ansatte i staten gir Hovedavtalen mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene siden 1980 de ansatte en betydelig grad av medbestemmelsesrett gjennom forhandlinger, drøftinger og krav på å bli holdt informert, men saker av «politisk art» kan ikke avgjøres ved forhandlinger. I kommuner og fylkeskommuner er de ansattes medbestemmelsesrett også tariffavtalefestet siden 1983.

Direkte demokrati på arbeidsplassen

Den enkelte arbeidstaker har rett til medvirkning i endringer på deres egen arbeidsplass og i deres egen arbeidssituasjon, særlig i forhold av betydning for deres arbeidsforhold. Dette kalles det direkte demokratiet, eller det individuelle demokratiet på arbeidsplassen.

Ulike arbeidsplasser

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper finnes reglene om arbeidstakernes representasjon i styret og bedriftsforsamling i aksjeloven og allmennaksjeloven med tilhørende forskrifter. I aksjeselskaper som i de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Dersom aksjeselskapet har færre enn 30 ansatte, kan disse gis styrerepresentasjon på frivillig basis, for så vidt som det kan vedtektsfestes at de ansatte skal ha rett til å velge inntil halvparten av styrets medlemmer.

Aksjeloven åpner også for felles representasjon for de ansatte i konserner for å sikre at de får innflytelse på beslutninger som gjelder alle selskapene, og ikke bare i de styrende organer ved det enkelte selskap. Se også bedriftsforsamling.

Øvrige selskaper

For selskaper hvor staten eier alle aksjer, har de ansatte i det alt vesentlige samme representasjonsrett som i vanlige aksjeselskaper. Tilsvarende gjelder for statsforetak, og stort sett også for statsselskaper dannet i henhold til særlov. Innen samvirket er det i stor grad avtalefestet at de ansatte skal ha representasjonsrett. For næringsdrivende stiftelser følger ansattes representasjonsrett regler som tilsvarer aksjelovgivningen. Det samme gjelder i selskaper med ubegrenset eller delt ansvar.

Offentlige virksomheter

For kommuner og fylkeskommuner må merkes reglene om administrasjonsutvalg.

Internasjonale konserner

Internasjonale konserner reiser særlige spørsmål når det gjelder bedriftsdemokratiet. Ved lov av 23. august 1996 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg med videre, er det tatt sikte på å gjøre EUs rådsdirektiv 94/45/EF til en del av norsk rett.

Historie

Arbeiderutvalg

Arbeiderutvalg ble ved lov av 23. juli 1920 påbudt i industrielle bedrifter og lignende dersom bedriften hadde minst 50 arbeidere. Ved slik bedrift skulle arbeiderutvalg opprettes dersom det ble krevet av en fjerdedel av de ansatte. Antall medlemmer, minst to og høyst ti, ble fastsatt av de stemmeberettigede arbeidere, alle ansatte over 18 år. Arbeiderutvalget hadde rett til å drøfte og uttale seg om større forandringer i driften som berørte arbeidsforholdene, hvor ikke direkte forhandling hadde ført til enighet mellom bedriften og vedkommende arbeidere. Dessuten kunne utvalgene ta opp til forhandling og mulig ordning de enkelte arbeideres tvistigheter med bedriften om arbeidsforhold, og om avskjed eller oppsigelse. Det var fastsatt at arbeiderutvalgene kunne kreve muntlige forhandlinger med bedriftsledelsen, visse saker skulle arbeidsgiveren av egen drift forelegge arbeiderutvalget. Det var bare en forhandlingsrett som arbeiderutvalgene hadde fått. Avgjørelsesmyndigheten lå fortsatt hos arbeidsgiveren. I 1921 ble det opprettet 163 arbeiderutvalg, men antall arbeiderutvalg sank i løpet av kort tid til om lag 100. Arbeiderutvalgene fikk imidlertid stadig mindre tilslutning, til dels på grunn av dyrtid og arbeidsløshet, men også fordi mye av arbeidet ble gjort av fagorganisasjonenes tillitsmenn. Lovreglene om arbeiderutvalg ble opphevet i 1963.

Aksjeselskaper

I løpet av 1970-årene ble bedriftsdemokrati særlig diskutert i forhold til ansattes styrerepresentasjon og representasjon i andre organer i aksjeselskap, spesielt bedriftsforsamlingen i de større aksjeselskaper. Ved lov av 12. mai 1972 ble slik representasjonsordning lovfestet, og videreført i senere aksjeselskaps- og annen selskapslovgivning. Også tidligere har bedriftsdemokrati vært lansert ved lovgivning, blant annet med regler om arbeideraksjekapital og arbeiderutvalg. Ved lov av 21. juni 1929 ble aksjeloven av 1910 endret, slik at et aksjeselskap med Kongens tillatelse kunne forhøye aksjekapitalen, og uhindret av eldre aksjonærers fortrinnsrett til tegning skulle nye aksjer bare kunne tegnes av selskapets funksjonærer og arbeidere (arbeideraksjekapital). De skulle heller ikke senere kunne overdras til andre enn de ansatte. Det tegnede beløp skulle i alle regnskaper og meddelelser til allmennheten betegnes som arbeideraksjekapital. Bestemmelsene om arbeideraksjekapital ble opphevet ved aksjeloven av 1977, og hadde i praksis bare fått minimal anvendelse.

Offentlig virksomhet

For ansatte i offentlig virksomhet ble det gitt regler om representasjonsrett i styrende organer ved lov av 5. juni 1981, men loven ble aldri satt i kraft, og opphevet i 2004.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lise Luna

Prøver å finne tilbake til kilden som er brukt der det står skrevet om "lov om arbeiderutvalg". Kanskje noen kunne vært til hjelp?

svarte Knut A. Rosvold

For eksempel denne?: http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/ad/dok/nouer/2010/NOU-2010-01/6/1.html?id=598351

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg