bots- og bededag, dag i kirkeåret særlig viet bønn og syndsbekjennelse. Det var fra gammel tid av skikk i kirken å holde bots- og bededag ved bestemte foranledninger, f.eks. store ulykker. Denne skikk ble bevart etter reformasjonen. Ved forordning 27. mars 1686 ble disse for Danmarks og Norges vedkommende avløst av en alminnelig faste-, bots- og bededag som ble henlagt til fjerde fredag etter påske. Ved lov 28. mai 1915 ble den i Norge flyttet til fredag før allehelgenssøndag, som er første søndag i november, og derpå ved lov 22. des. 1950 flyttet til søndag før allehelgensdag.