M/S Finnmarken, baug
Baugen på M/S "Finnmarken"
M/S Finnmarken, baug
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Invertert baug, "Endurance"
Den inverterte baugen på polarskipet "Endurance" med X-BOW-designet fra Ulstein verft.
Invertert baug, "Endurance"
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Supplyskipet "Skandi Iceman"
Den økseformede baugen på "Skandi Iceman"
Supplyskipet "Skandi Iceman"
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Baug er den framste delen på fartøyer til sjøs. Utformingen er spisset for å trenge gjennom vannet med lavest mulig motstand.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt bógr

Baugens utforming

Baugens utforming avhenger av hva fartøyet skal brukes til, og hvor det skal gå. Fartøy beregnet for høy sjø og åpne havstrekk må ha en høyere baug, ofte med overheng, for å brøyte unna bølgene og slå sjøspruten ut og ned. Bauger av denne varianten konstrueres gjerne også med ekstra oppdrift i baugen for å minimere skipets stamping i høy sjø. Skal fartøyet brukes i roligere farvann som innsjøer, elver eller innaskjærs, behøver en ikke de samme dimensjonene. Fribordet er ofte lavere i baugen og overhenget er unødvendig. I tillegg til dette formes også baugen etter fartøyets hastighet. Hurtiggående fregatter eller fritidsbåter, har gjerne en lengre baug enn sine liknende motparter som er bygget for lavere hastigheter. Tankskip vil derfor ha en kortere baug for å utnytte lastekapasiteten bedre, og en klassisk snekke vil gjerne bygges etter det samme prinsipp. Det finnes varianter av skip som av ulike årsaker må tilpasse baugen etter behovet. Ro/ro-skip, gjerne bilferger, bygges med hevbare bauger for å enkelt laste kjøretøyene om bord. Isbrytende fartøy bygges med en baug som lettere lar seg gli opp på isen, for deretter å knusen isen med skipets egenvekt.

Andre varianter

Siden 2000-tallet har den bakoverlente baugen blitt vanligere på en del skip i offshore-sektoren. Konstruksjonen kalles ofte for «invertert baug», og Ulstein verft har en egen design av denne typen som kalles X-BOW. Fordelen med bakoverlente bauger er at oppdriften til fartøyet blir større, og en kan derfor flyte over bølgene i stedet for å brøyte dem, slik konvensjonelle bauger ville gjort. En lengre vannlinje som følge av den inverterte baugen kan også senke forbruket av drivstoff. I grovere sjø kan disse baugene til dels bryte seg gjennom bølgene, i stedet for å brøyte seg over dem. Liknende egenskaper har også den økseformede baugen som brukes på en del båter i politiet og forsvaret, i tillegg til offshoreflåten.

Enkelte krigsskip har et eget utspring i baugen som de kan bruke til å renne fiendeskip i senk med. Dette må ikke forveksles med bulb-baug.

Estetikk

Bauger har gjennom historien ofte vært estetisk utformet i tillegg til selve funksjonaliteten. De norrøne vikingskipene og greske fartøy fra jernalderen var gjerne detaljert formet med drakehoder og liknende vesen fra mytologien. Stjernen i baugen på hurtigruteskipene har tradisjonelt vært et varemerke for deres virksomhet. Gallioner og fartøy fra seilskutetiden kunne ofte være utstyrt med en gallionsfigur i baugen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg