Betegnelsen basis brukes i matematikken i en rekke forbindelser, ofte i betydningen grunntall (f.eks. i et tallsystem eller logaritmesystem).
I alminnelighet betegner en basis (basis-system) de elementer i et matematisk system som er slik at de øvrige kan avledes av dem ved visse operasjoner ¯– basis for en gruppe, basis for et vektorrom osv. For eksempel er enhetsvektorene i, j og k basis for det vanlige tredimensjonale rommet, ettersom enhver vektor i rommet kan uttrykkes ved hjelp av disse.
I geometrien benyttes basis for å betegne grunnlinje (f.eks. av en trekant) eller grunnflate (f.eks. av prisme, kjegle, pyramide).