basipetal

Uttale
basipetˈal
Etymologi
av gr. 'grunn' og 'blad'

utviklingen av en plantedel når den øverste del utvikles først og sidepartiene vokser ut i rekkefølge mot basis. Dette er f.eks. tilfelle i den aksformede blomsterstanden hos gull-myrklegg, Pedicularis oederi, hvor de nederste blomstene utvikles sist.

Basipetal brukes også i plantefysiologisk betydning om transportretning, f.eks. for sukker fra bladene nedover mot roten.