basilikum

Basilikum sies å være verdens mest populære krydderurt. Urten passer godt sammen med for eksempel hvitløk, sitron, olivenolje og tomater, og den inngår i utallige retter og salater.

Smaken taper seg ved varmebehandling, da de eteriske oljene i bladene er svært flyktige, og kan derfor tilsettes mot slutten av koketiden eller drysses over rett før servering. Smaken taper seg også ved tørking, og basilikum er derfor ofte brukt i fersk tilstand.

Basilikum er en tradisjonell urt i mange land, spesielt i Thailand og i Middelhavsområdet. Urten brukes i sauser, spesielt tomatsauser, pesto, til bønner, ris, pasta, kylling, fisk, gryteretter, grønnsaksretter og egg. Bladene gjør seg også i fruktsalat.

De asiatiske variantene av basilikum er gjerne mildere i smaken enn dem vi er vant til fra Europa. I noen asiatiske land brukes basilikumfrø til smaksetting av kalde drikker, desserter og sorbeter. Frøene fås kjøpt under navnet tukmaria i noen dagligvareforretninger.

I tillegg til å brukes i kjøkkenet, benyttes også eterisk olje fra basilikum i parfyme og til smaksetting av likører.

Det finnes mer enn hundre forskjellige typer basilikum, men ingen har like stor betydning som Ocimum basilicum, som også er den vanligste i Norge.

Andre arter er Ocimum sanctum eller Ocimum tenuiflorum (hellig basilikum, også kalt tulsi) som er en art fra India og Sørøst-Asia, med kraftig smak som minner om kryddernellik. Ocimum canum(tidligere Ocimum americanum) har afrikansk og asiatisk opprinnelse og en sitronaktig smak. Ocimum citriodorum har også afrikansk og asiatisk opprinnelse og en sitronaktig smak. Ocimum kilimandscharicum har afrikansk opprinnelse og en kamferliknende smak.

Ocimum gratissimum er flerårig og blir også kalt trebasilikum. Den blir opptil to meter høy og har kraftig kryddernelliklukt. Ocimum suave er en annen form for flerårig trebasilikum, opprinnelig fra India og Afrika. Ocimum minimum, buskbasilikum, regnes ofte som en dvergvariant av vanlig basilikum.

En japansk basilikumliknende urt, tidligere kalt Ocimum crispum, er nå klassifisert som Perilla frutescens, se perilla.

Basilikum kalles også for basilik og kongeurt på norsk.

Urten kan også dukke opp i oppskrifter eller asiatiske matbutikker under navn som tulsi/tulasi (hellig basilikum, India), kemangi (sitronbasilikum, Malaysia), horapa (thaibasilikum med anissmak, Thailand) og manglak (sitronbasilikum, Thailand).

Navnet basilikum kommer fra gresk «basileus» som betyr konge, og urten regnes som «urtenes konge». Urten har en lang historie som kulturplante og er omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, cirka 1500 før vår tidsregning). I Egypt ble basilikum brukt blant annet ved balsamering sammen med andre sterkt duftende planter. Urten ble ofte forbundet med døden, men skulle samtidig være stimulerende for kjærligheten.

Også i Norge har basilikum lange tradisjoner, og allerede på 1600-tallet sto basilikumfrø på bestillingslistene til gartnerne på Akershus festning.

Innen folkemedisinen var basilikum kjent for å virke beroligende, og den ble blant annet brukt mot hysteri hos kvinner og til å løse opp muskelspenninger. Basilikum skal også skjerpe appetitten og virke gunstig på fordøyelsen. I tillegg ble den benyttet til å fordrive det onde.

Basilikum ble tidligere brukt i sårsalve, i øyevann og mot snue.

• krydder
• leppeblomstfamilien