Fra norske myndigheter er det argumentert med at avtalen styrker det sikkerhetspolitiske båndet og det militære samarbeidet mellom Norge og USA, der USA defineres som Norges viktigste allierte. Samtrening med amerikanske styrker og tilrettelegging mot mottak av flere slike i krise og eventuell krig, og dermed en styrking av norsk forsvarsevne, er hovedformålet med de tilrettelagte områdene. Den norske regjering understreker at det er misvisende å kalle avtalen en baseavtale.
Diskusjonen om, og motstanden mot, avtalen har dels gått på et politisk og dels på et juridisk spor: Mens myndighetene med avtalen ønsker å forsterke samarbeidet med USA, mener motstandere at Norge dermed blir mer avhengig av USA og amerikansk militærmakt. Det er også uenighet om i hvilken utstrekning Norge avgir nasjonal myndighet (myndighetsoverføring) over hele eller deler av disse områdene, i strid med Grunnloven, når amerikanske myndigheter er gitt eksklusive rett til bruken av områder på norsk territorium, og er gitt rett til å straffeforfølge amerikanske soldater som forbryter seg mot norsk lov under sitt opphold.
Argumentet for inngåelsen av avtalene, som forutsetter Stortingets tilslutning, er at det også vil styrke det nordiske forsvarssamarbeidet som sådan, og innenfor Nato. Danmark, Finland og Sverige har inngått lignende, respektive avtaler med USA, Defense Cooperation Agreements (DCA), med 17 omforente områder i Sverige, 15 i Finland og tre i Danmark.
Kommentarer (3)
skrev Christopher Vik
Denne artikkelen må utvides med hensyn på de såkalte "omforente områdene" for amerikanske baser.
skrev Christopher Vik
Jeg får forøvrig ingen treff på "Omforente områder" i leksikonet. Situasjonen i dag er at vi har amerikanske baser i Norge, at vi er i ferd med å få flere, og at dette skjer uten at temaet vies oppmerksomhet hverken her eller i media.
svarte Ida Scott
Hei! Takk for nyttig tilbakemelding. Vi skal få en fagperson til å se på artikkelen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.