barnevern

barnevern, det arbeid som gjøres fra samfunnets side for å hjelpe vanskeligstilte barn, i form av råd, veiledning og hjelpetiltak fra barnevernstjeneste, og omsorgsovertakelse mv.

Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 har som formål «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» og «å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår». «Barn» er opp til 18 år, men iverksatte tiltak kan opprettholdes til fylte 23 år hvis den unge samtykker.

Virkemidler

Barnevernet har hjemmel for en rekke hjelpetiltak som settes inn til støtte for barn og foreldre i hjemmet, som praktisk og økonomisk hjelp og støtte, oppnevning av støttekontakter, plass i barnehage, stimulering til opplæring og aktiviteter, og støtte til unge ved etablering utenfor hjemmet. I den senere tid er det satt i gang spesielle opplæringsprogrammer for foreldre med atferdsvanskelige barn. Hjelpetiltak utgjør i dag hovedmengden av barneverntiltakene (nær 71 % av alle barneverntiltak ved utgangen av 2002).

For å sikre barn mot overgrep og omsorgssvikt kan det likevel være nødvendig å overta omsorgen for barnet. De fleste omsorgsovertakelsene skjer med foreldrenes samtykke, men barnevernet har hjemmel til om nødvendig å fatte tvangsvedtak. Plasseringene skjer i institusjoner (f.eks. ved kriser eller for observasjon) eller i fosterhjem (særlig ved lengre plasseringer og for yngre barn). Unge med alvorlige atferdsvansker kan plasseres i behandlingsinstitusjon med samtykke eller tvang, f.eks. kollektiv for rusmisbrukere. Statens barnevern og familievern har fra 2004 ansvaret for å ha en plan for etablering og drift av institusjoner.

Saksbehandling

Loven krever at hver kommune har minst en person med ansvar for barnevernet. Vedtak om omsorgsovertakelse mv. som tidligere ble fattet av kommunale nemnder, er flyttet til fylkesnemnder for å sikre bredere erfaringsgrunnlag og kompetanse. Fylkesnemndene ledes av en jurist med dommerkompetanse og har to profesjonelle og to lege medlemmer. Kommunene fremmer saker for fylkesnemndene og har ansvar for å gjennomføre vedtakene. Strenge saksbehandlingsregler skal fremme rettssikkerheten. Partene har fri rettshjelp, og fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for retten. I 1992-loven er det videre innført saksbehandlingsfrister.

Utviklingen viser at barnevernets ansvar er blitt utvidet, hjelpemulighetene er økt, og problemene er til dels endret med bedre levekår. Vel 26 350 barn mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av 2002, dvs. i aldersgruppen 0–17 år var det 23 per 1000 barn som mottok barnevernstiltak. Til sammen 5500 var under omsorg: av disse var 4700 plassert i fosterhjem, vel 500 i barne- og ungdomshjem og nær 300 i andre omsorgstiltak. Tvangssaker utgjør en liten andel, men har gjennom oppslag i media preget den alminnelige oppfatning av barnevernet. Norge har relativt få barn plassert utenfor hjemmet sammenlignet med f.eks. Danmark og Sverige. Økningen av barnevernets innsats har særlig vært innrettet til fordel for barn som bor hjemme.

Ansvaret for barnevernet har siden 1990 sortert under Barne- og familiedepartementet. Flere lover vedrørende barn ble da samlet der; målsetningen er å se barns oppvekstkår og familiepolitikken i en bredere sammenheng. Det er generelt økt respekt for barns og unges rettigheter og større forståelse for at gode utviklingsmuligheter for barn er viktig for samfunnet. Økt politisk fokusering har ført til betydelig styrking av barnevernet i Norge. I denne sammenheng er det også viktig at De forente nasjoners internasjonale konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter med tilleggsprotokoller siden 2003 inngår som en del av menneskerettsloven.

Historikk

Waisenhuset i Trondheim er landets eldste barnevernsinstitusjon, opprettet 1635. Dagens bygning er fra 1772.

Christiania Opfostringshus, i bruk som vaisenhus 1779-1918.

Før 1814 fantes det lite offentlig barnevern: fattigloven, noen enkle bestemmelser om skoleundervisning, et par barnehjem. I løpet av de neste tiår ble det etablert døveskole, barneasyler og skolehjem. Det første norske barnehjem, Waisenhuset for foreldreløse gutter, ble opprettet i Trondheim 1637, og barnehjem har således en lang tradisjon også her i landet.

Den første norske barnevernloven kom i 1896 og gjaldt barn med atferdsproblemer. I barnevernloven av 1953 ble ansvaret utvidet til barn som levde under forhold som kunne skade deres utvikling, og et generelt ansvar for barns oppvekstkår, og disse prinsipper er videreført i den gjeldende lov om barnevernstjenester av 1992.

Barnevernsinstitusjoner

Barnevernets Utviklingssenter

Tidsskriftet Norges Barnevern