barneoppdragelse, det at foreldre og andre representanter for samfunnet (familie, venner, skole og barnehage) søker å formidle kulturens verdier og normer til den oppvoksende generasjon, sosialisering. Barneoppdragelsen tar sikte på å fremme ønskede og hindre uønskede holdninger og atferdsmønstre. Ulike kulturer (og ulike grupper innen samme kultur) vil imidlertid ofte avvike i synet på hva som er ønsket og uønsket. Skal man f.eks. legge mest vekt på barnets selvstendighet og individualitet, eller på lydighet og konformitet? Skal gutter og jenter oppdras likt eller forskjellig?
Det vil også eksistere svært forskjellige oppfatninger om hvordan oppdragelsen bør foregå, idet noen vil vektlegge forming av ytre atferd, for eksempel ved påbud og forbud, eller ved belønning og straff, mens andre tenker seg at formingen skjer mer indirekte, for eksempel gjennom identifisering. Det vil også være spørsmål om hvilke metoder som er egnet på hvilket alderstrinn. Endelig vil en kunne skille mellom tiltak som direkte tar sikte på å være oppdragende, og oppdrageratferd som ikke er så målbevisst motivert, men som ikke behøver å være mindre viktig av den grunn. Forskjeller i foreldres «oppdragelsesstil» blir gjerne beskrevet i to dimensjoner: en etter i hvilken grad de søker å styre og bestemme over barns atferd, altså en dimensjon fra «tillatende» til «dominerende» oppdragerstil; en annen etter i hvilken grad de fremtrer som «aksepterende» eller motsatt «avvisende» i forhold til barnet. Idealet beskrives gjerne som en balanse mellom det tillatende og det styrende («grensesetting»), kombinert med størst mulig aksept av barnet som individ.
det at foreldre og andre representanter for samfunnet (familie, venner, skole og barnehage) søker å formidle kulturens verdier og normer til den oppvo ...
Les mer