barkebrød

Barkebrød har spilt en viktig rolle i Norge opp gjennom tidene, også helt fra tidlig middelalder. Utvalget av korn og andre matvarer fra planteriket var gjennomgående lite i årene fra middelalderen til første halvdel av 1800-tallet.

De mange årene med dårlige avlinger førte til en katastrofal mangel på korn. En konsekvens av dette var at man endte opp med barkebrødbaking gang på gang. Inntraff det flere uår på korn og høy etter hverandre, slik som i 1740–1742, ble virkningene forferdelige.

Også i perioden 1807 til 1814 (se Norge under napoleonskrigene) var Norge rammet av alvorlig hungersnød, og perioden er også omtalt som en barkebrødtid. Utsultede mennesker, ofte hele familier, ble funnet døde hjemme, langs landeveien eller i skogen. Nøden skyldtes krig, blokade og feilslåtte avlinger. Dette var siste gang barkebrød ble alminnelig brukt i Norge.

Gjennom barkebrødtiden økte dyrkingen av potet sterkt, påskyndet av hungersnød og av overgang fra korn til potet som råstoff til brennevin. Poteten ga gjerne gode avlinger selv når det var uår for korn, slik at matsikkerheten ble bedre.

Trolig var det ikke bare som nødhjelp i uår eller hungersnød at bark ble brukt som føde. Også i tider uten kornmangel brukte bønder i flere deler av landet å tilsette barkemel i brødet, visstnok fordi smaken var tiltalende eller i alle fall ikke bød dem i mot, for eksempel i Selbu i Trøndelag og Jostedalen i Sogn og Fjordane (Vestland).

I boka Norsk mat skrevet av Dina Larsen og Dorthea Rabbe i 1932 ble det opplyst at barkebrød ble fremstilt ved at man flådde barken av unge, fingertykke almegreiner. Barken ble vannet noen dager, så ble den hakket, deretter ble den soltørket og til slutt ble den malt til mel. Almemelet ble beskrevet som søtt og nærende. Til flatbrød ble barken blandet med havre eller bygg ettersom man hadde råd til, men det burde ikke være mer enn halvparten almemel. Det var lett å bake. Slike brød kunne bli noe myke, men smakte nokså godt. Furubark ga dårlig brød, men asal, selje og rogn var bra.

Under andre verdenskrig skrev botanikeren Jens Holmboe Gratis mat av ville planter med oppskrifter av Juliane Solbraa-Bay. Boken var ment å gi litt hjelp i den vanskelige matsituasjonen landet var i. Holmboe ramset blant annet opp planter som ga stivelse og mel, planter som ga fett og sukker og som kunne brukes til krydder. Bark ble også omtalt. I boken gjengis Larsen og Rabbes oppskrift på barkebrød.

• norsk mat og matkultur
• brød
• flatbrød
• mølje
• dyrtid

• Barkebrødstider 1807–1814 – Norgeshistorie
• Bit av barkebrød – Arkivverket (archive.org)

• Bugge, Annechen (2019). Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid.
• Diesen, Hilde (2000). Hanna Winsnes. Dagsverk og nattetanker. Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
• Holmboe, Jens (1941). Gratis mat av ville planter: med oppskrifter av Juliane Solbraa-Bay. Oslo: Cappelen.
• Larsen, Dina og Dorthea Rabbe (1932). Norsk mat. Uppskrifter på nasjonale retter frå eldre og nyare tid. Oslo: Cappelen.