grunnstoff som tilhører gruppe 2 (jordalkalimetallene) i grunnstoffenes periodesystem. Barium er et sølvhvitt, uedelt metall; det er relativt bløtt, men noe hardere enn f.eks. bly. Det er meget reaktivt og reagerer bl.a. direkte med vann. I kjemiske forbindelser er barium toverdig.
Forekomst, fremstilling
I naturen forekommer barium hovedsakelig som sulfat, BaSO4 (barytt), og som karbonat, BaCO3 (whiteritt). Barium utgjør ca. 0,03 % av jordskorpen. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med aluminium eller silisium i vakuum ved høy temperatur (1100–1200 °C).
Bruk
Det er få anvendelser av barium, og bare noen få tonn produseres per år. Det brukes bl.a. i legeringer som getter i vakuumrør for å fjerne de siste spor av gasser. Lettløselige bariumforbindelser er kloridet, nitratet og hydridet. Særlig tungtløselig er bariumsulfat BaSO4. Flyktige bariumforbindelser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor bl.a. brukt i fyrverkeri.
Historikk
Barium ble oppdaget 1774 av den svenske kjemikeren C. W. Scheele i mineralet pyrolusitt (brunstein), og metallet selv ble første gang fremstilt 1808 av H. Davy i form av et amalgam.
Virkning på organismen
Lettløselige bariumforbindelser er giftige. Ved inntak av bariumsalter gjennom munnen er det observert muskelstimulering og økt kontraktilitet av muskulaturen. Det har dessuten vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjertet. Disse løselige saltene kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene. Bariumsulfat er lite giftig, se baryttose.
Barium
| Kjemisk symbol | Ba |
| Atomnummer | 56 |
| Relativ atommasse | 137,327 |
| Smeltepunkt | 727 °C |
| Kokepunkt | 1637 °C |
| Densitet | 3,59 g/cm3 |
| Oksidasjonstall | II |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]6s2 |