baptistsamfunnet

Uttale
baptˈistsamfunnet
Etymologi
av lat.-gr. baptista, 'døper'

Innhold

kirkesamfunn som har som særmerke at det forkaster barnedåpen og bare anser voksendåp som gyldig.

Baptistsamfunnet er oppdelt i flere innbyrdes uavhengige samfunn, hvorav de fleste fra 1905 er tilsluttet The Baptist World Alliance. På verdensbasis representerer alliansen ca. 50 mill. voksne døpte medlemmer. Medregnet barn og tilhengere i videre mening, har alliansen nærmere 100 mill. medlemmer. Baptistsamfunnet er det største protestantiske kirkesamfunn i USA med ca. 33 mill. døpte medlemmer.

Historikk

Samfunnet kan føre linjer tilbake til den radikale fløy av reformasjonen. En krets av prester og legmenn i Zürich formulerte 1523 et nytt religiøst samfunnsideal: de sanne troende skulle skille seg ut fra kirkens urene samfunn og danne en «ren» menighet, og denne skulle være uavhengig av staten. Opptakelse skulle skje ved dåp av bevisst troende, altså voksne. Barnedåpen ble stemplet som ubibelsk. Den første dåp av personer som allerede var døpt som barn, fant sted 1525.

Det oppstod en rekke samfunn av denne art, av motstanderne kalt anabaptister, «gjendøpere». I politisk syn var de svært ulike, idet noen ville opprette Guds rike på Jorden med sverdet (revolusjonen i Münster 1535, se Jan av Leyden), mens andre ble stillferdige pasifister. Alle ble forfulgt av katolske og lutherske myndigheter. Bevegelsen ble utryddet i Sveits og Tyskland, men fortsatte i Nederland (se mennonitter). Herfra ble den forplantet til England gjennom engelske radikale puritanere, som i landflyktighet lærte dette syn på dåpen å kjenne.

Grunnleggeren av det første engelske baptistsamfunn var John Smyth, som i 1609 døpte seg selv og sin menighet i Amsterdam. I 1616 var det fire baptistmenigheter i London. Fra 1643 gikk det engelske baptistsamfunn over til å praktisere dåp ved hel neddykking som den formentlig bibelske form. Dette er blitt den seirende skikk. Baptistene i England splittet seg fra 1640-årene i Particular Baptists (tilhengere av predestinasjonen) og General Baptists (arminianere). Først på 1800-tallet ble splittelsen overvunnet. Baptistsamfunnet ble forfulgt inntil dissentere fikk religionsfrihet etter revolusjonen 1689.

I Amerika opplevde baptistsamfunnet en stor ekspansjon på 1800-tallet, særlig blant nybyggerne og i den afroamerikanske befolkningen.

Den moderne misjonsvekkelsen fra slutten av 1700-tallet begynte i baptistsamfunnet, som har gjort en stor innsats i misjon og bibelutbredelse. Til dets store navn hører John Bunyan, W. Carey, C. H. Spurgeon, Billy Graham og Martin Luther King.

Norge

Baptistsamfunnet kom til Norge 1857 ved en dansk sjømann, F. L. Rymker, som bosatte seg i Porsgrunn og stiftet den første menighet 1860. Jordbunnen var her forberedt av G. A. Lammers og den frimenighet han hadde stiftet i Skien. Fem av dens medlemmer sluttet seg til baptistsamfunnet 1861, og bevegelsen bredte seg snart helt til Tromsø, der en av dens største menigheter ble grunnlagt 1870. Det Norske Baptistsamfunn ble stiftet 1879 med tilslutning fra 18 medlemmer, og har (2000) ca. 10 500 juridiske medlemmer fordelt på 66 menigheter. Driver teologisk seminar og folkehøyskole i Bærum, og misjon i Albania, Kongo (Zaïre), Nepal, Thailand og Vietnam. Organ: Banneret.

Videre lesning