Logg inn
ballata
Store norske leksikon
Kunst og estetikk
Musikk
Musikkhistorie
Stilbegreper i musikkhistorien
Uttale
ballˈata
Etymologi
it.
en av hovedformene for italiensk musikk på 1300-tallet, beslektet med den franske
virelai
.
Foreslå endringer
Kommentér