Oversikt over et foretaks – eller en persons – formuesstilling på et bestemt tidspunkt; brukes særlig om slike oversikter som utarbeides ved et årsskifte eller ved slutten av en regnskapsperiode. I en balanse ordnes formuespostene på to sider, aktivasiden (den venstre) og passivasiden (den høyre). Etter loven skal de benevnes henholdsvis eiendeler og gjeld og egenkapital.
Eiendeler (aktiva) omfatter realkapital (dvs. gjenstander og rettigheter som har formuesverdi).
Gjeld og egenkapital (passiva) omfatter foretakets samlede gjeld, vanligvis gruppert etter de forskjellige låne- og kredittformer, og egenkapitalen (som gjerne kalles formue i personlige selskapers eller enkeltmanns balanse).
Da sum aktiva minus gjeld er lik egenkapital, blir summene på balansens to sider like store (oppstillingen «balanserer», derav betegnelsen balanse).
Lov om aksjeselskaper av 4. juni 1976 og regnskapsloven av 17. juli 1998 gir detaljerte regler for oppstilling av årsbalanse. Eiendelene (aktivene) skal ordnes i to hovedgrupper: omløpsmidler og anleggsmidler, hver gruppe med underposter. Passiva skal grupperes i kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld, bunden og fri egenkapital, hver gruppe med underposter.
Hvis selskapet er morselskap i et konsern, skal det i tillegg til selskapets balanse også utarbeides en konsernbalanse (se konsern).