Baker er en yrkesutøver som produserer brød og bakervarer, enten som fagutdannet mester eller svenn. Bakeryrket er fortsatt håndverkspreget, men baseres i stadig høyere grad på ny teknologi både i tradisjonelle håndverksbedrifter og i industribakerier. En bakers arbeid er nær beslektet med det som utføres av en konditor, og mange yrkesutøvere i bransjen har avlagt svenneprøve i begge disse håndverksfagene.
baker
Utdanning
Man utdanner seg til å bli baker ved å gå på restaurant- og matfag på videregående skole i to år, deretter to års læretid i bedrift. Tidligere hadde de yrkesfaglige studieprogrammene egne skoler, kalt yrkesskoler.
Elever ved Oslo yrkesskole, bakere og konditorer, i 1969
Av
Per Svensson/Aftenposten/NTB.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Opplæringen til baker skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære.
- Første året: vg1 Restaurant- og matfag.
- Andre året: vg2 Baker og konditor.
- Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.
Læretiden avsluttes med en svenneprøve.
Det er også mulig å gå opp til svenneprøven etter fem år med relevant praksis og bestått teoriprøve. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven.
Lovgivning
Arbeidstiden for bakeren var lenge regulert ved spesiallovgivning. Den første loven kom i 1857. Lov om arbeidstiden i bakerier av 1965 (bakerloven) ble opphevet 1995. Arbeidstiden reguleres nå av arbeidsmiljøloven.
Organisasjoner
Bakermestrenes Forening i Christiania, nå Oslo Baker- og Konditorlaug, ble stiftet 1844, og etter hvert oppstod lokale foreninger i andre byer. Bakermestrenes Landsforening (BLF) ble stiftet 1898. I 1964 gikk BLF og Conditormestrenes Landsforening sammen i Baker- og konditorbransjens Landsforening (BKLF), og dette forbundet var i 1999 med og dannet Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), som er medlem av Næringslivets Hovedorganisasjon. Landsforeningen er også tilsluttet Den internasjonale Bakerunion. NBL utgir bladet Baker–Konditor (tidligere Norsk Bakertidende og Norsk Conditortidende, grunnlagt henholdsvis 1902 og 1892). Lønnstakernes hovedorganisasjon var Norsk Baker- og Konditorforbund fra 1893 til 1963, da forbundet sluttet seg sammen med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.
Arbeidssted
Se bakeri.
Historikk
Kunsten å bake er meget gammel. Ved utgravninger i Det gamle Egypt er det funnet gjæret brød som ble bakt for 4500 år siden, foruten gamle billedfremstillinger av bakeprosessen. Bakerne som yrkesgruppe gjorde seg tidlig gjeldende, ikke minst hos de gamle kulturfolkene omkring Middelhavet, der brødet spilte en viktig rolle i religionsutøvelsen.
I Norge var det lenge, også i byene, bakstekoner som gikk fra hus til hus eller tok imot mel og bakte for andre. Men bakerfaget som organisert håndverk for menn utviklet seg forholdsvis tidlig i Norge, særlig i Bergen. Det er nevnt sammen med nitten andre fag i Magnus Lagabøtes bylov 1276. Tyske bakere i Bergen på 1300-tallet dannet det første bakerlaug i Norge. Bergen Baker- og Konditorlaug er landets eldste, stiftet 1596, og er fortsatt i virksomhet. Først 1701 fikk Christiania sitt bakerlaug, men dette var for lengst oppløst da håndverksloven av 1839 ble satt ut i livet. Den bestemte at nye laug ikke skulle opprettes og at de laugene som fantes, etter hvert skulle oppløses. I stedet ble det så dannet andre håndverkerorganisasjoner. Faget har gjennomgått en rask teknisk utvikling, og maskiner har overtatt mer og mer av det manuelle arbeid i bakeriene. Denne endring i fagets struktur har ført til at antall bakerier er gått sterkt tilbake, mens gjennomsnittsstørrelsen har økt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.