Logg inn
bailiff – rettsbetjent
Store norske leksikon
Samfunn
Jus og kriminologi
Jus
Jus generelt
Uttale
bˈeilif
Etymologi
eng.
Underordnet rettsbetjent som inndriver bøter, forkynner stevninger o.l.
Foreslå endringer
Kommentér