Badesvamp
Av .

Badesvamper er arter av horn- og kiselsvamper. Med sitt fibrøse skjelett har de blitt brukt som badesvamper i uminnelige tider. Skjelettet består av spongin, som er et mykt, proteinholdig stoff. Det danner et nettverk av tynne tråder. I motsetning til mange andre horn- og kiselsvamper har badesvamper ikke kiselnåler.

Faktaboks

Også kjent som
Vaskesvamper

Badesvamper er mest utbredt i varmere havområder. De har særlig blitt fisket i Middelhavet, men finnes også blant annet i Det karibiske hav. De vanligste artene av badesvamper er Spongia officinalis, som har et finmasket skjelett, og Hippospongia equina, som er grovere. I levende live er svampenes overflate dekket av en gul eller purpurfarget hinne. De fiskes fortsatt på enkelte greske øyer, for eksempel på Kalymnos, hvor de kan kjøpes som suvenirer. De kalles også vaskesvamper, og renskes og fremstilles etter en omfattende prosess.

Badesvamper har en stor indre overflate til tross for liten vekt. De kan absorbere mange ganger sin egen vekt av vann. Det har gjort dem så godt egnet til å vaske seg med. I gamle dager ble de brukt som kompress for å stoppe blødninger.

I tidlig europeisk historie ble badesvamper brukt til fyllstoff i soldatenes hjelmer. De har blitt brukt til drikkekar, pyntegjenstander og prevensjonsmiddel. Fisket av badesvamper har avtatt sterkt, og i våre dager er vaskesvamper i plastmaterialer helt dominerende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg