Hengebøk
bøk, planteslekt i bøkefamilien, trær med elliptiske blad som sitter i to rader på kvistene. Blomstene kommer samtidig med bladene, hannblomstene i duskformede, hengende rakler, hunnblomstene sitter to og to sammen i en 4-fliket skål på en opprett stilk. 10 arter, i Europa bare én, vanlig bøk, F. sylvatica, et stort, vakkert tre når det får vokse fritt, i Mellom-Europa og Sør-Sverige inntil 45 m, i Norge ikke over 25 m høyt og med diameter henimot 1,5 m. Barken er glatt og gråaktig. Nøttene er skarpt trekantet, de spres med ekorn, mus og nøtteskriker. I Mellom-Europa brukes nøttene til svinefôr. Når nøtten gror, følger de to frøbladene med opp og blir grønne på oversiden, de er sittende og danner til sammen en sirkelrund skive.
Bøk er et av de viktigste skogstrærne i Europa. Den går nord til Sør-England, Danmark og Sør-Sverige. I Norge er den viltvoksende over store deler av Vestfold, den største skog i Larvik, og videre sørover til Skåtøy og en liten skog i Fjære nær Grimstad. Plantegeografisk interessant er en liten bøkeskog i Lindås nord for Bergen. Som prydtre plantes bøk ofte i hager og parker, og da særlig de vakre formene blodbøk, med vid krone og hengebøk, F. sylvaticaf.pendula, med sterkt hengende grener.
er vanligvis jevnfarget lys rødlig brun gjennom hele tverrsnittet og er karakterisert av ganske små, mørkere spetter. Den er lukt- og smakfri. Densite ...
Les mer