planteslekt i erteblomstfamilien, ca. 150 arter, de fleste slyngplanter i tropiske og subtropiske strøk. Bladene er trekoblede, langstilkete og har små, varige akselblad. Blomstene i klaser i bladhjørnene. Kronen hvit eller rød og usymmetrisk, idet kjølen har et langt, spiralformet, innrullet nebb.
Av bønner dyrkes flere arter, og disse er igjen delt i mange former. Den viktigste arten er hagebønne, P. vulgaris, som stammer fra Sør-Amerika; dens kulturformer kan deles i høye bønner eller stangbønner, P. vulgarisvar.vulgaris, og lave bønner (også kalt dvergbønne eller buskbønne), P. vulgarisvar.nanus, som begge er meget formrike. De førstnevnte er høye med store blad, mens de sistnevnte er lave og buskformede. Sorter som høstes før skolmene er fullt utviklede kalles skolmebønner og omfatter sorter som aspargesbønne (små, runde), brekkbønne eller brytbønne (lange, runde), snittebønne (flattrykte), og voksbønne (gule). Sorter som dyrkes pga. frøene kalles frøbønner (f.eks., prinsessebønne, brune og hvite bønner). Bønner brukes hermetisert eller friske som grønnsak. Brekkbønner inneholder ca. 15 mg vitamin C, 237 mg kalium, 3,9 g kostfiber, 90 % vann og 111 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Hagebønnene er kravfulle planter som bare kan dyrkes i de varmere strøk av landet.
Belgene fra prydplanten prydbønne, P. coccineus, kan brukes som snittebønner, men de modne frøene kan være giftige. I tropene dyrkes andre bønnearter, og mungobønne eller sansibarbønne er en meget viktig matplante der. Soyabønne tilhører en helt annen planteslekt, Glycine, mens hestebønne hører til planteslekten Vicia.