Aztekisk religion viser en høy grad av kontinuitet med tidligere kulturer i området, spesielt toltec (900–1450), men også miztec, zapotec og teotihuacán-kulturen (se Meso-Amerika). Den bygger i stor utstrekning på deres tidsalderlære, det kompliserte kalendersystemet og astronomiske observasjoner.
Skytsguden var Huitzilopochtli, identifisert med Solen når den står i sør. Solen ble også sett på som de unge krigernes gud, og som en demiurg som skapte Jorden ved å trekke den opp av urvannene i form av en gigantisk krokodille. Jorden selv fremstår ellers som en gudinne, menneskenes mor og all nærings opphav. Hun var for hellig til at enkeltmennesker kunne stykke henne opp og eie henne, men hun kunne dyrkes til beste for hele samfunnet. Også månen var en gudinne, det samme var maisplanten, det viktigste næringsmidlet.
Hvert 52. år begynte en ny tidssyklus. All ild i riket ble slukket, alle klær og husgeråd ødelagt, og hele folket fastet i 13 dager. Ved midnatt den 13. dagen ble en ny ild tent ved hjelp av ildpinner i det åpnede brystet til et menneskeoffer. Ilden ble brakt med løpere til alle deler av riket, og livet kunne begynne på ny. Kulten ble ivaretatt av profesjonelle prester som levde strengt asketisk. I likhet med eldre meso-amerikanske kulturer reiste også aztekerne store pyramideformede templer.
Aztekisk kultur fremstår som svært kontrastfylt. På den ene siden er det militære, asketiske draget fremtredende, og aztekerne er berømt for sin administrative effektivitet og sine tekniske ferdigheter. På den andre siden satte deres nære forhold til naturen også sitt sterke preg på kulturen, og de har etterlatt seg en rik kunstnerisk arv (se Mexico, kunst).