aztekere, historisk folk i Mexico, det navn de opprinnelige méxica eller meksikanere ble kjent under for ettertiden.
Opphav, navn
Navnet aztek henspiller på et mytisk landområde, Aztlán, i det vestlige Mexico eller muligens i det sørvestlige USA. Ifølge egne opptegnelser kom de til Anáhuac (Mexico-dalen) i 1168. Det var da de lærte å holde rede på tiden fra naboene, som hadde kjent kunsten i tusen år. Nykommerne ble kalt chichimec ('barbar'), som egentlig var en fellesbetegnelse på flere slike stammer, de fleste nahuatl-talende, som kom nordfra. Selv kalte de seg tenochca.
Historikk
Aztekerne slo seg ned ved Texcoco-sjøen, og bygde opp byen Tenochtitlán på en mudderøy som de gjorde landfast med diker og opphøyde veier. Bemerkelsesverdig var også de flytende hagene, chinampas, som forgjengerne hadde konstruert og aztekerne fortsatte å bygge ut: en type intensivt vanningsjordbruk på tømmerflåter som etter hvert ble forankret i den grunne sjøen ved hjelp av trerøtter.
Omkring 1500 var aztekerne blitt det dominerende elementet i en allianse med nabofolkene acolhua og tepanec, som hadde lagt grunnlaget for en statsdannelse. Aztek-lederne innførte imidlertid en ny, militaristisk administrasjon basert på en ideologi forbundet med krig og død, som paradoksalt nok var knyttet til forestillingen om fruktbarhet og liv. Det er i dette perspektivet vi må se menneskeofringene, som nesten fikk karakter av besettelse etter hvert som nye landområder ble erobret. Det kan se ut som om hovedhensikten med erobringene ble å skaffe krigsfanger til de store offerseremoniene som ble holdt for å vedlikeholde kosmos og livet på Jorden. Ofrenes hjerter ble skåret ut og budt frem til krigsguden Huitzilopochtli. Feiringen av de dødes dag i det moderne Mexico blir av mange oppfattet som en slags videreføring og omtolkning av den førspanske dødskultusen og dens offerhandlinger.
Den méxica-staten som Cortés erobret ved Tenochtitláns fall 13. august 1521, var ingen fasttømret statsdannelse. Riktignok hadde aztekerne herredømmet i det sentrale Mexico og innflytelse over store områder, men ingen av de skattepliktige nabofolkene ble undersåtter i en sentraladministrert totalstat. Tvert imot gjorde de opprør så snart de hadde sjansen, og spaniernes ankomst var en god anledning; aztekernes rike gikk i oppløsning.
Aztekernes språk nahuatl tales omkring årtusenskiftet av ca. 1,7 mill. mennesker i det sentrale Mexico. Enkelte førspanske institusjoner kan også spores hos dagens landsbybefolkning i området.