Azofargestoffer er en stor gruppe syntetiske fargestoffer som hovedsakelig brukes til tekstilfarging, men også som pigmenter (azopigmenter). Fargen kan variere fra gult over oransje og rødt til blått og svart, alt etter den kjemiske oppbygningen av fargestoffet.
azofargestoffer
Azofargestoffer i mat
Enkelte azofargestoffer er tillatt brukt i matvarer (E 102 tartrazin, E 110 paraoransje, E 122 azorubin, E 123 amarant, E 124 ponceau 4R, E 129 allurarød AC, E 151 briljantsvart BN, E 155 brun HT og E 180 litolrubin BK). De har vært omdiskutert, siden de er kunstige, syntetiske fargestoffer som ikke finnes i naturen, men er godkjent for bruk i Norge etter EU/EØS-regelverket. Matvarer farga med azofargestoffer og andre kunstige fargestoffer har ofte en klarere, skarpere farge enn matvarer farga med naturlige fargestoffer.
Alle tilsetningsstoffer i mat er trygge å spise, selv i rikelige mengder. Om det skulle oppstå tvil om et tilsetningsstoff er trygt, så vil det bli tatt ut av lista over godkjente tilsetningsstoffer. Ett azofargestoff, rødt 2G, som ble mistenkt å være skadelig for mennesker, er derfor tatt ut av bruk. De andre, fremdeles lovlige, azofargestoffene er ikke mistenkt for å ha skadelige effekter på mennesker.
Molekylstruktur
Molekylene til azofargestoffer inneholder alltid gruppen –N=N–, som sammen med aromatringer (for eksempel benzen eller naftalen) danner fargestoffets kromofore gruppe. Det er mulig å lage stoffer som inneholder to eller flere azo-grupper. Fargenyansene kan varieres ved å innføre forskjellige funksjonelle grupper, alkyl- eller arylgrupper i molekylet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.