det at et arbeidsforhold bringes til opphør med øyeblikkelig virkning, i motsetning til oppsigelse hvor arbeidsforholdet opphører etter utløpet av en viss frist (oppsigelsesfrist). Etter arbeidsmiljøloven § 66 kan arbeidsgiver avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Før avskjed finner sted skal arbeidsgiveren konferere med arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker dette. Avskjed skal gis skriftlig, og leveres arbeidstakeren personlig eller sendes til denne i rekommandert brev. Avskjeden ansees for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstakeren. Avskjeden skal inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til å kreve forhandling og reise søksmål, og om de frister som gjelder for å kreve forhandling og reise søksmål. Er dette ikke gjort, gjelder ingen søksmålsfrist.
Tvist ved avskjed
Dersom arbeidstakeren krever det, skal arbeidsgiveren oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for avskjeden. Disse opplysninger kan arbeidstakeren kreve å få skriftlig. Mener arbeidstakeren at avskjeden ikke er rettmessig, kan det kreves forhandlinger med arbeidsgiveren. Slikt krav må fremsettes skriftlig, senest innen to uker etter at avskjeden er mottatt. Forhandlingsmøtet skal holdes senest to uker etter at arbeidsgiveren har mottatt kravet, og det skal settes opp protokoll fra forhandlingene. Arbeidstakeren har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen rådgiver. Løses tvisten ikke gjennom forhandlinger, kan arbeidstakeren innen 8 uker reise søksmål for tingretten. Arbeidstakeren har ikke rett til å bli i stillingen under tvistens behandling, med mindre retten bestemmer noe annet. Finner retten at avskjeden er urettmessig, skal den kjennes ugyldig dersom arbeidstakeren krever dette. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter påstand fra arbeidsgiveren, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom det ville være åpenbart urimelig at det skulle fortsette. Er avskjeden urettmessig, kan arbeidstakeren kreve erstatning.
Arbeidstaker som er gitt avskjed har også krav på attest, men arbeidsgiveren kan uten nærmere angivelse av grunnen anføre på attesten at arbeidstakeren er avskjediget.
Avskjed fra statlig stilling
Bestemmelser om avskjed finnes også i tjenestemannsloven. Embets- eller tjenestemenn i staten kan gis avskjed av ansettelsesmyndigheten om de har vist grov uforstand i tjenesten, eller grovt har krenket sine tjenesteplikter, selv etter skriftlig advarsel eller irettesettelse, eller om de ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen. Embets- og tjenestemenn kan også bli fradømt stillingen som straff. Se også suspensjon. Før vedtak om avskjed blir truffet, har vedkommende normalt krav på å bli varslet om saken og hva den gjelder, og til å uttale seg. Varsel skal vanligvis gis skriftlig. Vedkommende har dessuten rett til å forklare seg muntlig for ansettelsesmyndigheten, og til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen rådgiver.
Vedtak om avskjed kan påklages til overordnet myndighet, vanligvis vedkommende departement, og klagen har oppsettende virkning. Klagefristen er normalt 3 uker. Så lenge klagesaken ikke er avgjort, kan den avskjedigede ikke fjernes fra stillingen (med mindre vilkårene for suspensjon foreligger) og kravet på lønn vil fortsatt løpe. Blir vedtaket om avskjed opprettholdt av klageinstansen, kan den avskjedigede reise søksmål for de alminnelige domstoler for å få prøvd lovligheten av vedtaket. Søksmålsfristen er 8 uker (men 6 måneder om det bare kreves erstatning). Søksmål har ikke oppsettende virkning, med mindre retten bestemmer dette ved kjennelse.
Bestemmelser om avskjed finnes også i sjømannsloven.