avis

i moderne forstand en regelmessig publikasjon som inneholder nyheter, artikler, kunngjøringer, annonser osv.

Avisstrukturen, avisenes tilhørighet og graden av uavhengighet er nært knyttet til det enkelte lands egne tradisjoner, historie og samfunnsforhold. I stater med liten pressefrihet har avisene karakter av å være talerør for myndighetene. I andre land kan pressen være sterkt politisert, dvs. at hver avis er talerør for et enkelt parti.

En mer markedsorientert presse har vokst frem i bl.a. Europa og USA. Avisene er ikke lenger i første rekke målbærere av spesielle politiske ideer, men vil tilby kundene, leserne, en stoffblanding av bl.a. nyheter, kommentarer og underholdning. Samtidig skal avisene være attraktive for annonsørene. Ettersom avisene vektlegger ulike typer stoff, og dermed innretter seg mot ulike målgrupper, har avisene utviklet seg svært forskjellig. Grovt sett fordeler avisene seg på en akse fra såkalte kvalitetsaviser, innrettet mot et kritisk, lesende publikum, til utpregede populæraviser (ofte ettermiddagsaviser, tabloidaviser) som konkurrerer med fjernsynet om oppmerksomheten. I land som Storbritannia og USA er forskjellen mellom kvalitetsavisene og enkelte av populæravisene svært stor. I Norden er forskjellen mindre, her bringer også løssalgsavisene seriøst politisk og kulturelt innhold, mens de store abonnementsavisene redigeres lettere og med mer underholdningsstoff enn tilfellet er i en del andre land.

Ulik lokal tilknytning fører også til variasjon i avistypene. Rene lokalaviser tar utgangspunkt i en by eller et tilsvarende område. I tillegg til å være forum for lokale nyheter og debatt, fyller disse en viktig rolle som lokalt annonseorgan. Regionale aviser har en utbredelse over et større område. I en del land er det vanlig at regionale aviser utkommer med ulike utgaver i forskjellige byer. Avisene i de største byene har gjerne riksdekkende distribusjon, men har gjerne likevel sitt viktigste nedslagsfelt på utgiverstedet. Slik sett er bare få aviser rene riksaviser. For eksempel har de store og kjente avisene i USA, som The New York Times og Washington Post, ikke noen reell riksdekning. I Norge er det bare løssalgsavisene VG og Dagbladet som med noen rett kan kalles riksaviser.

I Norge oppstod det i 1990-årene to nye typer aviser: søndagsaviser og gratisaviser. Dagbladet startet søndagsavis i 1991, og ble raskt fulgt av de andre store riksavisene og regionsavisene. Også flere lokalaviser utgir i dag søndagsavis. I tillegg har det blitt etablert en rekke gratisaviser, som baserer inntektene utelukkende på annonser.

Produksjon

Datateknologien og offsetteknikken har siden 1970-årene revolusjonert produksjonen av aviser over hele verden. Den første overgangen var fra bly til fotosats, denne var for det meste fullført for norske avisers vedkommende i 1970-årene. Neste fase i effektiviseringen, å la journalistene selv skrive inn på avisenes dataanlegg, gikk ikke så smertefritt. Planene førte til sterk motstand blant typografer, og særlig i Storbritannia førte det til uforsonlige arbeidskonflikter som toppet seg i oppsigelsen av over 5000 typografer i Rupert Murdochs aviser 1986.

I Norge gikk man mer forsiktig frem, og her har man stort sett oppnådd avtaler med de ansattes ulike organisasjoner. Norske journalister skriver nå sine artikler direkte inn på avisenes dataanlegg. Til gjengjeld er ofte redaksjonen supplert med typografer som deltar i den videre behandlingen og sideuttegningen.

Aviser og andre media

Fjernsynets inntog har gitt avisene betydelig konkurranse. Noen av avisnedleggelsene og strukturendringene i den vestlige verdens presse kan nok tilskrives konkurransen fra fjernsynet. Viktigere er kanskje den innflytelse fjernsynet har fått over avisenes innhold og presentasjonsform. Sentralt står den økte vekten på underholdningsstoff og den utvidede bruken av bilder. Også i formidlingen av seriøst stoff tar man mer i bruk visuelle presentasjoner og grafiske virkemidler, en utvikling som også den nye produksjonsteknologien i avisene i større grad åpner for.

I forbindelse med avreguleringen av radio og fjernsyn, har man sett tilløp til at aviser utvikler seg til mediebedrifter med virksomhet innenfor flere ulike typer media. Det ser likevel ut til at avisene stort sett holder på sitt preg. I enkelte tilfeller har mediekonserner virksomhet innen både presse, radio og fjernsyn, men en del lands lovgivning søker å begrense slikt krysseierskap.

Noen norske aviser i 1980-årene eksperimenterte med lokal radio- eller fjernsynsvirksomhet, men dette ble stort sett oppgitt etter få år. I 1990-årene ble det vanlig med elektroniske formidlingsformer, først og fremst via Internett. Stadig flere aviser produserer en elektronisk avisutgave som gjøres tilgjengelig på Internett, i tillegg til trykt utgave. Det ble også etablert særskilte nettaviser, som kun er tilgjengelige via Internet.

De første aviser

Avisen har sin opprinnelse langt tilbake i tiden, helt fra Romerrikets nyhetsoppslag og de håndskrevne brevaviser på Kontinentet på 1400-og 1500-tallet. Den første trykte avis var, ifølge de nyeste pressehistoriske forskninger, Nieuwe Tijdingen, hvis første nummer utkom i Antwerpen i mai 1605. Byen var den gang beleiret av fienden, og en boktrykker kom på ideen å sende ut et skrift to ganger i uken med beretninger om de beleiredes tilstand, deres heltemot osv. Avisen fortsatte etter krigen og fikk i 1610 en fransk utgave, Nouvelles Recentes. I 1609 kom Tysklands to første aviser. Den ene var Relation i Strasbourg og den andre Aviso Relation oder Zeitung i Wolfenbüttel. Frankrike fikk sin første avis i 1631, nemlig Nouvelles Ordinaires de Divers Endroits. Senere samme år kom La Gazette, utgitt av den berømte journalist Theodore Renaudot. Den første engelske avis het Weekly News og utkom i London i 1622, mens pioneren i USA var Boston News-Letter i 1704.

Norden 

I Norden var Sverige først ute med Ordinari Post Tijdender i 1654, en avis som har fortsatt helt til våre dager under navnet Post och Inrikes Tidningar. Extraordinarie Relationes het et dansk blad som i 1672 fikk kongelig privilegium mot at det forpliktet seg til å bringe «Kundskab om Handelen paa fremmede Steder». Fem år tidligere hadde imidlertid kongens hoffpoet Anders Bording startet sin Danske Mercurius i delvis versifisert stand. Norges første avis var Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763. Den ble utgitt av boktrykker Samuel Conrad Schwach i Christiania. Tidningar – Utgifne af et Sällskap i Åbo var tittelen på Finlands første avis i 1771.

Norsk avishistorie er beskrevet under Norge (presse). Se ellers artiklene om massemedia under de enkelte land.

Avisene i Norge

I oversikten er tatt med betalingsaviser med kontrollerte opplag, i hovedsak medlemsavisene i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for Lokalaviser(LLA). Opplagstallene er gjennomsnittlige nettopplag for 2008 (eventuelle søndagsutgaver er ikke medregnet).

 

Videre lesning

• Anbefalt litteratur