elefant
En asiatisk elefant inspiserer elefant-lort
elefant
Avføring etter elg

Elgens lort er rund og ligger ofte i større hauger.

Av /Biopix.

Avføring er det som kommer ut av bakenden på dyr. Det er restene etter måltider som har gått gjennom magen, tynntarmen og tykktarmen, hos noen arter også kan man også regne med blindtarmen. Endetarmen er det siste tarmstykket føden passerer før den er ute av dyret. Alle dyr produserer avføring, uansett hvordan deres mage-tarmsystem ser ut.

Faktaboks

Også kjent som

faeces (fra latin: 'bunnfall'), ekskrementer, lort, bæsj, skit

Avføringens innhold, utseende, lukt og konsistens varierer svært mye etter hva dyret har spist. Ikke bare mellom ulike arter, men også innen en og samme art dersom den har et variert kosthold. Produksjon av avføring er et middel til å fjerne metabolske avfallsstoffer fra kroppen.

Avføring, lort, bæsj, skit og ekskrementer er alle navn på det samme. Paleontologer kaller fossile lorter for koprolitter.

Lortens innhold

Vulpes vulpes
En rødrevlort som inneholder ei kinntann fra en smågnager og flere frø
Vulpes vulpes

Lorten inneholder ufordøyde matrester, rester av fordøyelsesvæsker og celler fra tarmslimhinnen, ofte også store mengder bakterier. Lortens innhold avhenger sterkt etter hva dyret har spist, men også av hvor effektivt dets tarm er til å bryte ned føden. Generelt er planteføde, særlig blader og kvister, tungt fordøyelig, og kan derfor gi gjenkjennbare rester i lorten. Drøvtyggere med sine fire mager, bryter derimot ned planteføde så effektivt at lorten ikke inneholder gjenkjennbare plantedeler. Deres lort består gjerne av en temmelig ensformig masse som inneholder store mengder bakterier.

Hos plantespisere som ikke er drøvtyggere inneholder lorten ofte mange rester av føden. Brunbjørnen er et rovdyr som spiser mye planter, men den er dårlig til å fordøye planteføde. Derfor inneholder lorten ofte mange og tydelige plantedeler. Elefanten står i en mellomstilling, den er ikke drøvtygger, men er bedre til å fordøye planteføde en bjørnen. Den produserer derfor store mengder lort som inneholder mange mer eller mindre nedbrutte plantedeler.

Kjøtt derimot, er lett fordøyelig og gir i seg selv ingen gjenkjennbare rester i lorten, men kjøttet spises ofte med andre kroppsdeler. Lorten til et rovdyr kan derfor inneholde hår, fjør, skjell, børster, kitinrester, knokkelrester og annet. Dersom en rødrev spiser en smågnager og noen blåbær, vil lorten inneholde mest hår, men også noen knokkelrester og gjerne deler av bær.

Lorten til fugler inneholder ikke rester som kan gjenkjennes. Mange fugler gulper opp ufordøyelige rester i stedet for å la dem passere gjennom tarmen. Fuglelort kommer gjerne med kvit urinsyre, enten i form av et belegg eller en kvit del på enden. Mange fugler sprøyter ut lorten i halvfast væskeform. Annet enn i størrelse og mengde, gir fuglelort liten antydning om opphavets art.

Utseende og lukt

Fotografi av steinete landskap med noen hundre adeliepingviner. Bakken er rødlig av avføringen deres.
Der store mengder pingviner samles, kan bakken farges av avføringen. Satelittfoto av store områder har blitt brukt til å oppdage ukjente kolonier av pingviner fordi de store mengdene avføring er synlige fra luften. Den rødlige fargen i denne kolonien skyldes inntak av krill. Adeliepingvinkoloni i Terre Adélie, Øst-Antarktis.
Adeliepingvinkoloni
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Elg
Elgens tørre vinterlort inneholder mest sagflis
Elg
Elgens sommerlort

Lortens størrelse avhenger av dyrets størrelse. I utseende kan den være en bløt masse, en tørr masse, runde eller ovale kuler og avlange eller sylindriske former. Det finnes til og med firkanta lort, som hos den australske vombaten. Utseendet kan variere sesongmessig eller med miljøforholda. For eksempel produserer elgen nokså tørre kuler om vinteren, mens dens lort om sommeren mest minner om ei kuruke. Dette skyldes både at den spiser mest kvist om vinteren, men også at den da sparer på vannet.

Av farge er lort oftest brun eller svart, men den kan også være grå eller nesten kvit. Lort etter kjøttspisere er gjerne mørkere en lort etter plantespisere. Den beinknusende flekkhyenen får i seg så mye kalk fra knoklene den har spist at lorten kan være nesten helt kvit.

Lukten varierer også med lortens innhold. Lort etter plantespisere lukter oftest mindre vondt enn lort etter kjøttspisere.

Atferd

Grevling
Grevlingens latrine av lort med ulikt innhold
Grevling

Hvordan lorten plasseres kan fortelle en god del om dyrets atferd, ikke minst om dets sosiale liv. Plantespisere som elg og elefant dropper lorten der det faller dem inn, når behovet oppstår. Deres lort er derfor tilfeldig spredt på marka. Det samme gjør mange smågnagere, mens andre smågnagere kan samle lort på spesielle steder. Vånden gjør ofte dette. Slike ansamlinger av lort kalles gjerne for latriner.

Det beste eksempelet på bruk av latrine hos norske dyr er kanskje grevlingen, som gjennomfører dette temmelig grundig. Grevlingen samler neppe lorten i latriner for å være hygienisk, de fungerer antakelig som en markering av eierskap til området. Hele familien kan bruke en latrine, men har gjerne flere slike innenfor sitt leveområde. Oteren er en annen art som bruker faste latriner.

Mange rovpattedyr brukes også lort til å markere territoriet med. Rødreven plasserer ofte lorten på spesielle steder i terrenget, gjerne steder som skiller seg litt ut fra omgivelsene. Det kan være ei tue, en forhøyning eller andre steder. Noen ganger kan man finne flere revelorter på samme sted, men ikke så mange at stedet kan betegnes som en latrine. Lorten fungerer som en duftmarkering, den forteller både om eierskap til området og om eieren selv.

Nytten av lorten

Fotografi av bratt fjellside med mange krykkjer. Hvit avføring renner nedover fjellsidene.

Avføring fra fuglefjell er en viktig kilde til næring for marine økosystemer. Hamnøy, Lofoten. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Lort kan være svært nyttig for forskningen. Lorten forteller ikke bare hva dyret har spist, men også om hvor det har vært. Særlig for rovpattedyr har analyser av lortens innhold fortalt mye om fødevalget. Det er også mulig å bruke molekylærgenetiske analyser for å finne ut hva dyret har spist. Denne metoden kan også brukes til å identifisere hvilken art som la igjen lorten, dersom det er nødvendig. Sist, men ikke minst, kan den brukes til genetisk å identifisere enkeltindivider, slik at dyrets bevegelser til en viss grad kan følges eller antall individer i en bestand kan beregnes. I Norge er genetiske metoder mye brukt til å overvåke bestander av store rovdyr.

Lort betraktes ofte som noe ubehagelig og unyttig, men kan være til store nytte for naturen. Den kan bidra til spredning av frø, og den kan gi frøet god næring i den første oppvekstfasen. Lort kan inneholde mange ulike stoffer som gir næring til planter. Alle bønder vet hvor avgjørende viktig det er å spre husdyrgjødsel på jordene for å få god vekst. Lorten kan også gi næring til mange små dyr, for eksempel gjødselbiller og tovinger (fluer). Larvene til mange slike arter spiser helt bokstavelig lort, det er deres eneste føde. Mange andre smådyr og ikke minst bakterier, nyttiggjør seg også av lort. Uten alle disse nedbryterne kunne all lort etter store flokker av pattedyr hope seg opp og skape en uholdbar situasjon.

I store fuglekolonier produseres det store mengder lort, som over tid kan samles i tykke lag. Fuglefjell er et godt eksempel på dette, men det kan også forekomme på flate øyer. Lorten kalles da gjerne for guano, og guano er svært god gjødsel for landbruket. Derfor blir guano høsta mange steder og solgt som gjødsel. Det samme skjer i store grotter med enorme kolonier av flaggermus. Her kan det bygge seg opp svære hauger av lort, som gjerne også kalles guano. Flere steder i verden samles flaggermusguano fra grotter og selges som svært god gjødsel til landbruket. Den inneholder spesielt mye nitrogen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg