Autopilot i fly
Plassering av instrumenter og autopilot i vanlig rutefly.
Autopilot i fly
Lisens: CC BY SA 3.0
Autopilot på skip
Navigatøren velger kurs på autopiloten (øverst) og skipet holder denne automatisk. Kjølvannstripen bak skipet danner da en rett linje.
Autopilot på skip
Lisens: CC BY SA 3.0

Autopilot er styre- og reguleringssystem som holder skip eller fly på en ønsket kurs uten menneskelig inngripen. På et fly vil autopiloten sørge for å holde hastigheten og høyden som er definert på forhånd, uforandret av ytre påvirkninger. På moderne skip er det vanlig at systemet også holder skipet på en programmert rute. Dette kalles banestyring (engelsk, track steering). Autopiloten forenkler navigasjon, og redusere bruk av rormann. Det finnes også autopilot-systemer for noen typer missiler og biler.

Faktaboks

Etymologi

av gresk autos’, selv

Også kjent som

Slang: selvstyring

Autopiloter både i fly og skip kan raskt deaktiveres om det ønskes å styre fartøyet manuelt.

Hovedtyper

Autopilot i skip

På skip må autopiloten være tilkoblet et kompass for kursreferanse. Normalt vil dette være et gyrokompass, men ofte til man også kunne velge magnetkompass eller satellittkompass som kilde for kursinformasjon. Behovet for informasjon fra gyrokompasset gjorde at man tidligere av og til benyttet begrepet «gyrostyring» for autopilot.

Navigatøren vil kunne velge responsen på styresystem ut fra værforhold, ønsket svingeradius, rorbruk, og så videre. For systemer som skal styre etter en programmert rute må også en GNSS-mottager være koblet opp mot autopiloten. Med slik informasjon kan systemet også tilpasse reguleringssystemet til hastigheten, og begrep som «adaptiv autopilot» kan benyttes. På enkelte system kan også hastigheten automatisk reguleres ut fra en gitt ankomsttid – slike system kan ofte kalles «speed pilot». Ved avvik fra kursen vil autopiloten sende signal til skipets hydrauliske styremaskin som beveger roret i en ønsket retning. Dette medfører at skipet svinges tilbake mot den ønskede kursen eller ruten. På undervannsbåter vil det også være muligheter å holde fartøyet på en gitt dybde.

På avanserte fartøy som blant annet benyttes i offshoreindustrien vil det være avanserte styresystem med funksjonalitet som overgår konvensjonelle autopiloter. Dette er system som ved å styre skipets propeller, thrustere og ror eksempelvis kan holde skip i en nøyaktig posisjon. Slike system kalles dy namisk posisjonering (DP), men kan også oftest benyttes som en avansert autopilot.

Autopilot i fly

I fly vil autopiloten benytte forskjellige former for gyroskop og akselerometre, samt mer eller mindre kompliserte datamaskiner – eksempelvis som en integrert del av flyets «Flight Management System», FMS. Autopiloten kan også benytte signal fra navigasjonssystemer som radiofyr, VOR, NDB, GNSS, INS, ILS, og så videre. Basert på signaler fra de forskjellige systemene kan autopiloten holde kurs, stabilitet, høyde, landingsbane, rute og eventuelt også hastighet (Auto Throttle), uforandret av vind og ytre krefter. Moderne passasjerfly kan til og med lande kun ved hjelp av autopilot.

Historikk

Autopilot
Autopilot fra 1960-tallet, utviklet av det norske firmaet Robertson i Egersund. De første autopilotene fra Robertson kom på markedet i 1950.
Autopilot
Lisens: CC BY SA 3.0

Amerikanske Sperry Gyroscope Company utviklet den første autopiloten for fly i 1912 – en utvikling som fulgte tett utviklingen av gyrokompasset. Tidlig på 1920-tallet ble autopiloten utprøvd på skip, men i Norge ble det ikke vanlig med autopilot på handelsskip før ut på 1950-tallet.

I dag er det autopiloter på praktisk talt alle skip – også på en god del lystbåter. At nøyaktig posisjonering ved hjelp av GNSS nå er rimelig og lett tilgjengelig, gjør også at autopilotene stadig blir mer avanserte og tilgjengelige. Automatisk styresystem kan derfor nå ofte leveres som en del av komplette fremdriftssystemer på skip – helt ned til mindre elektriske påhengsmotorer.

Norske firma som blant annet Robertson AS i Egersund var tidlig på markedet med anerkjente autopiloter for skip og fiskefartøy. I dag er Kongsberg Maritime storleverandør av avanserte styresystemer for skip.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, N., 2022. Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg