den del av nervesystemet som ikke er underlagt «viljen» og som virker uavhengig av «bevisstheten». Systemet består av to avsnitt: 1) det parasympatiske nervesystem, som er knyttet til hjernestammen og nederste del av ryggmargen, og 2) det sympatiske nervesystem, som er knyttet til brystdelen og de øverste lendesegmenter av ryggmargen.
Formidling av impulser
Det autonome nervesystem formidler impulser til alle kjertler, all glatt muskulatur og til hjertemuskulaturen. Noen organer mottar impulser fra begge avsnitt, andre bare fra ett av dem. Avsnittene har som regel motsatt effekt på organene. Som eksempel kan nevnes at det parasympatiske nervesystem nedsetter hjertefrekvensen, mens det sympatiske øker den. Avsnittene virker ved å frigjøre hvert sitt stoff, en transmitter; det parasympatiske frigjør acetylkolin og det sympatiske noradrenalin (med enkelte unntagelser). Transmitterne virker på reseptorer i målcellene. Adrenerge reseptorer er av to slag, α- og β-reseptorer. Gjennom sentrer i den del av hjernen som kalles hypothalamus (se hjerne), kontrollerer det autonome nervesystem bl.a. blodomløpet og varmereguleringen. Det autonome nervesystem er grunnleggende for likevekten mellom livsoppholdende prosesser i organismen og med dette for «alarmreaksjonene» overfor situasjoner som truer dens eksistens (stress).