(av autogen), om fenomener som er oppstått på stedet (in situ). I geologi og geomorfologi bl.a. om mineraler som er oppstått i en bergart som allerede er avsatt, f.eks. vekst av kalkspat på kornene i en sandstein, eller om drenering som er oppstått i samme bergartstype. Motsatt: allogenetisk.
autogenetisk
- Uttale
- autogenˈetisk