medlem av et offentlig presteskap i det gamle Roma; opprinnelig tre, senere fem, bare patrisiere; 300 f.Kr. ni, også adgang for plebeiere, fra Sullas tid 15. Deres oppgave var i statens tjeneste å ta varsler (auspisier), vesentlig av lyn, fuglenes flukt, de hellige høns (ville de ikke ete, var det et dårlig varsel) osv., og å tyde disse varsler. Da intet viktig kunne tas opp til avgjørelse uten auspisier, fikk augurene stor innflytelse, og deres virksomhet ble i republikkens tid ofte misbrukt i politisk øyemed; de kunne f.eks. stanse en folkeforsamling ved å erklære at de så dårlige varsler; senere ble deres virksomhet beholdt, men bare rent formelt.
augur
- Uttale
- augˈur