attføring

Attføring er en tidligere vanlig betegnelse på det planmessige arbeidet som drives for å hjelpe funksjonshemmede eller yrkeshemmede personer til å oppnå størst mulig selvhjulpenhet, normal beskjeftigelse og sosial tilpasning.

I folketrygdloven omtales dette nå som arbeidsrettede tiltak. Tidligere snakket man også om medisinsk attføring, men nå brukes heller begrepet medisinsk rehabilitering.

Funksjonshemmede eller yrkeshemmede er personer som på grunn av varig sykdom, skade, lyte eller avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunnet som omgir dem, og av den grunn har vesentlig innskrenket mulighet på arbeidsmarkedet.

Attføring har røtter langt tilbake i tiden gjennom kirkens, i humanitære organisasjoners og spesialskolers arbeid for funksjonshemmede.

Moderne arbeidsliv med nyanserte arbeidsoperasjoner og avansert teknologi også for funksjonshemmede arbeidstakere, har gitt nye muligheter for attføring.

Man prøver å få startet attføring i tilknytning til eller parallelt med behandlingen av den sykdommen, skaden, det lytet eller avviket av sosial art som ligger til grunn for funksjonshemningen. Det er en forutsetning for attføringen at det som kan gjøres medisinsk, blir gjort slik at pasienten medisinsk sett blir ferdigbehandlet.

For et vellykket resultat er det av vesentlig betydning at attføringen blir planlagt og satt i verk så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Attføring krever samarbeid mellom leger, psykologer, sosialarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder (talelærere), yrkesveiledere, yrkeslærere, arbeidskonsulenter og representanter for arbeidslivet.

Utviklingen går i retning av integrering, det vil si å legge mest mulig av utdanningen og opplæringen av funksjonshemmede til det ordinære skoleverket. Folketrygden legger til grunn at utdanning før fylte 26 år i hovedsak er den enkeltes ansvar.

For funksjonshemmede som det er vanskelig å finne plass til i arbeidslivet, kan arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter (AMB), før kalt vernede bedrifter, være løsningen. I slike bedrifter ledes arbeidstakerne slik at de øker sin arbeidsevne og blir tilpasset forholdene i arbeidslivet, så plassering på det åpne arbeidsliv blir mulig.

De støttes økonomisk av NAV både under opprettelse og drift. Arbeidsmarkedsbedriftene er som hovedregel aksjeselskaper med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet.

I tillegg til arbeidsmarkedsbedriftene yter NAV økonomisk støtte til arbeidssamvirketiltak: arbeidssamvirke (ASV), arbeidssamvirke i offentlig sektor (ASVO) og produksjonsverksteder (PV). De fleste deltakerne ved arbeidssamvirketiltakene har uføretrygd som sin viktigste inntektskilde.