Åpent parti i midten av et hus slik det især var utviklet som fast element i de romerske by-eneboliger hvor atriet delvis var overdekket av fremskytende takflater på alle sider og forsynt med et oppsamlingsbasseng for regnvannet, impluvium, i midten.
Atriet var det viktigste rom i oldtidens italiske hus. Opprinnelig bestod det italiske bondehus visstnok bare av ett værelse, atriet, som på én gang var dagligværelse, spisestue og soveværelse; her var arnen, hvor det ble kokt og ofret. Atriet fikk luft og lys gjennom en åpning i taket. Senere la man flere værelser omkring atriet med lys og luft derfra. Utenfra kom man via en entré (vestibulum) direkte inn i atriet, som på motstående side hadde åpning til hagen, eller husets neste avdeling, peristylet. I republikkens siste tid og keisertiden var atriet i romerske stormenns hus mottakelsesværelset for klienter. Se også atriumhus.