asymmetrisk kryptografi – Store norske leksikon

Asymmetrisk kryptografi, metoder hvor det benyttes to nøkler; én for kryptering og én for dekryptering.

Asymmetriske kryptosystemer er gjennomgående mye mindre effektive enn symmetriske. I nettverkssammenheng benyttes derfor ofte hybridsystemer hvor meldinger blir kryptert med et symmetrisk system, mens nøkkelen for det symmetriske systemet blir beskyttet med et asymmetrisk system.

Prinsippene for asymmetrisk kryptografi ble beskrevet av Whitfield Diffie, Martin Hellman og Ralph C. Merkle i 1976.

Asymmetrisk kryptering og dekryptering

Asymmetriske kryptosystemer kjennetegnes ved at det benyttes to nøkler. Essensen er at data som er kryptert med den ene nøkkelen kun kan dekrypteres med den andre (og omvendt).

Den vanligste, men ikke eneste, anvendelsen av asymmetrisk kryptografi er å la den ene nøkkelen bli offentlig kjent. Asymmetrisk kryptering kalles derfor ofte offentlig-nøkkelkryptografi (public key encryption) selv om det altså er anvendelsen og ikke krypteringen i seg selv som er opphav til dette navnet.

Asymmetriske kryptosystemer har nøkkelpar som er knyttet matematisk til hverandre. Sikkerheten i asymmetriske kryptosystemer avhenger derfor av utvalgte matematiske sammenhenger. Sikkerheten i for eksempel RSA, er i hovedsak avhengig av at faktorering av et sammensatt tall i sine primfaktorer er vanskelig for store tall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kryptografi

Harald Øverby

Professor, Handelshøyskolen BI