Likehøydesirkel
Stedlinjene i en astronomisk observasjon vil være sirkler med lik høyde / vinkel til himmellegemet (likehøydesirkler).
Likehøydesirkel
Lisens: CC BY SA 3.0
Høydefeil
Prinsippet for å finne observert plass er basert på beregning av høydefeil, altså avviket mellom beregnet og observert høyde.
Høydefeil
Lisens: CC BY SA 3.0
Observert plass
Eksempel på observasjon av to stjerner, og hvordan stedlinjene flyttes fra bestikkets posisjon (der man antok man var før observasjonen).
Observert plass
Lisens: CC BY SA 3.0

Astronomisk navigasjon er seiling av et fartøy over åpent hav på grunnlag av astronomiske stedsbestemmelser, funnet ved hjelp av himmellegemenes stilling (posisjonstriangel). For en astronomisk stedsbestemmelse er det nødvendig med minst to høydemålinger (observasjoner), idet hver enkelt observasjon bare gir én stedlinje. Skjæringspunktet mellom stedlinjene gir en entydig posisjon for fartøyet. Høydemålingen gir vinkelen mellom horisonten og himmellegemet, og måles med sekstant. Astronomisk navigasjon har vært vanlig å benytte både på skip og fly.

Faktaboks

Uttale
astronˈomisk navigasjon
Også kjent som

astronavigasjon

Metode

Opp gjennom tidene har det vært benyttet forskjellige tilnærminger til selve posisjonsberegningen. I dag er det vanlig å se på den astronomiske stedlinjen som en del av «likehøydesirkelen» som ligger i nærheten av vår posisjon. I et begrenset område kan dette betraktes som en rett linje, men er i virkeligheten en sirkel med lik høydevinkel til himmellegemet. Stedlinjen vil gå vinkelrett på peilingen (retningen til) himmellegemet. Etter man har målt høyden, beregner man en teoretisk høyde ut fra bestikkposisjon (der man tror man er), samt rettvisende peiling til himmellegemet. Hvis bestikkposisjon avviker fra den virkelige posisjon vil den beregnede og målte høyden avvike fra hverandre. Avviket (høydefeilen) forteller hvor langt man må flytte stedlinjen mot eller fra himmellegemet. Ved å velge himmellegemer som er plassert med mest mulig rett vinkel på hverandre vil stedlinjene ideelt kunne krysse hverandre med mest mulig rett vinkel, og dermed redusere usikkerheten.

Hvis man kun benytter solen i observasjon vil man måtte gjøre to observasjoner ved to forskjellige tidspunkter — minimum med to timers intervall, for å få to stedlinjer. Alternativt kan man gjøre en observasjon når solen er på sitt høyeste (kulminasjon), og ut fra dette beregne stedets breddegrad direkte. Avviket mellom lokal kulminasjonstid og tid i Greenwich vil da representere stedets lengdegrad.

For å kunne beregne posisjonen kreves det i tillegg til sekstant, nøyaktig klokke (kronometer) og nautisk almanakk. Tidligere var det vanlig å foreta hele beregningen ved hjelp av tabeller, men i dag benyttes oftest en vanlig lommekalkulator eller programvare på PC. PCer og noen kalkulatorer kan ha nautisk almanakk som en del av programvaren, noe som forenkler prosessen vesentlig.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon for maritime studier. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg