lag eller skall i et dyp på vanligvis 75–300 km under jordoverflaten, bløtere og mer plastisk enn massene over og under. De stivere platene ytterst i jordskorpen glir på dette bløte skallet (se platetektonikk). Under verdenshavene har massene begynt å smelte i dette dypet, og her kan 1–2 % av massene være flytende (stedvis opptil 10 %). I noen tilfeller regner man astenosfæren helt ned til et dyp på 700 km.
Astenosfæren er trolig det skall av kloden hvor uregelmessighetene i overflaten jevnes ut tyngdemessig (isostasi), og bergartssmelter (magma) dannes.