Aksjonsart, måten som en verbalhandling forløper på i tiden, om den skjer durativt (varig), momentant, punktuelt, inkoativt (begynnende) eller iterativt (gjentagende). Norsk har ingen egne bøyningsformer som uttrykker aspekt. Verbene i seg selv kan uttrykke durativt (sove, sitte), punktuelt (gripe), inkoativt (sovne) eller iterativt (gjenta) aspekt. Mange språk uttrykker imidlertid aspekter ved egne bøyningsformer, f.eks. slaviske språk og eldre indoeuropeiske språk som gresk.
aspekt – grammatikk
- Uttale
- aspˈekt
- Etymologi
- av lat. 'syn, utseende'