askeladden

Askeladden, de norske folkeeventyrs idealskikkelse, den skjulte kraft, som tilsynelatende dum og døsig venter til den rette tid kommer. Da seirer han, den yngste og foraktede, i alle prøver og vinner kongsdatteren og det halve rike.

Navnet Askeladden er alminneligst på Østlandet; det er blitt kjent gjennom Asbjørnsen og Moes eventyrgjengivelser. På folkemunne lyder det oftest Oskeladd, som har samme betydning som sideformene Oskelabb, Oskelamp, Oskefot, hvis siste ledd alle betyr en ladd eller en sokk, i motsetning til skotøy. Et annet alminnelig navn er Oskunge, askebarn, som stemmer med det svenske Askungen. Det eldste navnet, som er utbredt over hele landet, er det fellesnordiske Oskefis, Askefis. Ingen av disse navnene brukes i Norge om den kvinnelige eventyrhelt (Askepott). Fornavnet Espen, som Askeladden av og til har, især i det sørlige Norge, er lånt fra de danske eventyrs Esben (Knæsben, Jesper) Askefis; men ofte er hans fornavn Svein, Halvor, Lars, Hans (Tyrihans); oftest betegnes han bare som Askeladden eller Askefisen.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Folkediktning

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.