Arv er i juridisk forstand overføring av eiendomsretten fra en arvelater til arvingene. Som regel overføres arv etter at en person er død, men det kan også gis forskudd på arv.

  • Den som etterlater seg en formue (arv) kalles arvelater.
  • Den som har rett til arv kalles arving.

Arv brukes både om måten formuen blir overført på og om selve formuen som overføres.

Å arve skiller seg fra erverv gjennom gave, kjøp, hevd og arbeidsinntekt. Det er særlige regler for hvordan arv fordeles. Disse reglene finner man i lov av 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsbo (arveloven).

Arveloven skal sikre og balanserer flere interesser når noen dør og en formue skal fordeles og avdødes gjeld skal dekkes. Arvelateren kan gi uttrykk for sine ønsker i et testament. Arvelaterens nærmeste (livsarvingene) er sikret en viss andel av formuen gjennom pliktdelen. Kreditorer sikres mulighet til å melde krav til dødsboet.

Arvelaters disponering av arven

Formuen går normalt til den nærmeste slekt og gjenlevende ektefelle. Fordelingen følger en arvetavle oppsatt i arveloven. Formue kan også gå til de arvelateren har innsatt i testament. Retten til å disponere over sin formue ved testament er ikke uten begrensninger, idet slektninger i rett nedstigende linje (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). Denne pliktdelsretten varierer fra land til land. I Norge er to tredeler av dødsboet etter arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene. Hvert barn eller hvert barns linje har likevel ikke krav på mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløpsom pliktdelsarv.

Arvelater bestemmer over disposisjonen av sin formue ved å sette opp testament.

Arvinger

Hvem som er arveberettiget, bestemmes i henhold til lovens arvetavle, som bygger på det såkalte parentelsystemet. Arven går først til arvelaterens eget parentel, dvs. barn, barnebarn osv. Arvelaterens foreldre eller søsken arver ingenting sålenge noen i arvelaterens parentel er i live. Innenfor parentelet arves etter linjer (det lineale parentelsystem), og enhver utelukker sine etterkommere. Lever alle arvelaterens barn, får således ikke barnebarna noe. Er et av barna død, deler dennes barn hans eller hennes andel av arven.

Kjønnsforskjell tillegges ikke betydning; men før 1854 arvet sønner dobbelt så mye som døtre, derav uttrykket brorparten. Har ikke arvelateren livsarvinger, tilfaller arven hans foreldre og deres parentel. Lever begge foreldre, deler de arven. Er en av foreldrene død, deler arvelaterens søsken den del forelderen skulle ha hatt. Er det ikke noen andre i live i foreldrenes parentel, arver den ene av foreldrene alt. Siste arveberettiget parentel er besteforeldrenes, og arven går ikke lenger enn til deres barnebarn (arvelaterens fettere og kusiner). Oldeforeldre og tremenninger er således ikke arveberettiget. Adoptivbarn og barn født utenfor ekteskap arver på linje med andre barn.

Avdødes ektefelle arver en fjerdedel hvis det er livsarvinger, en halvdel hvis avdødes foreldre, søsken eller avkom av disse lever; ellers alt. Etter 1991 har imidlertid ektefellen et ubetinget krav på et beløp opp til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, og 6 ganger grunnbeløpet overfor andre arvinger. Dette kan ikke arvelateren endre ved testament. Fra 1. juli 2009 fikk også samboere som har, har hatt eller ventet barn med avdøde rett til arv svarende til fire ganger folketrygdens grunnbeløp på dødstidspunktet. Denne arveretten kan kun begrenses ved testament som gjenlevende samboer har fått kunnskap om før dødsfallet.

En myndig arving kan med bindende virkning for seg og sine arvinger gi avkall på arv. Retten til å ta arv kan tapes hvis arvingen er skyld i arvelaterens eller en annen arvings død, jfr. arveløsgjørelse. Salg eller pantsettelse av arv som ikke er falt, er ikke gyldig. Etter arvefallet kan arven fritt avhendes.

Lovgivning

De nærmere regler om arv er gitt i arveloven av 14. juni 2019. Norsk rett bygger på den private arverett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., 1998, 157-178
  • John Asland, Arverett, 2021

Kommentarer (2)

skrev Jan Sverre Knudsen

Det burde nevnes i ingressen at arv kan bety andre ting. Og det bør lenkes opp. I artikkelen genetikk står det for eksempel mye om arv, arvelære og nedarving. Det er en annen betydning. Og så kan det vises til artiklene immateriell kulturarv og kulturarv. En tredje betydning.

svarte Mina Hennum Mohseni

Hei, Takk for innspillet! Tittelen har nå fått en presisering, slik som biologi-artikkelen om arv også har: https://snl.no/arv_-_biologi
Med vennlig hilsen Mina i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg