(antagelig av gr. 'mandig, kraftig'), grunnstoff som tilhører gruppe 15 i grunnstoffenes periodesystem. Eksisterer i tre allotrope former, grått, svart og gult arsen. Grått arsen er krystallinsk, stålgrått, sprøtt og utgjør den stabile modifikasjonen. Det er et halvmetall og leder elektrisitet i noen grad. Svart og gult arsen tilsvarer rødt og hvitt fosfor i oppbygging og egenskaper.
Forekomst
Arsen forekommer i naturen som oksider, sulfider, sulfarsenider og arsenider. Arsenkis, FeAsS, er et viktig utgangsmateriale for fremstilling av arsen; ved oppvarming sublimerer arsenet ved 613 °C. Avkjøles arsenet raskt dannes gult arsen, mens det ved langsom avkjøling fås grått arsen.
Egenskaper
Når arsen oppvarmes i luft, dannes arsentrioksid, As2O3, arsenikk. Med svovel dannes gulfarget arsentrisulfid, As2S3, som ved videre oppvarming med svovel gir pentasulfidet As2S5. Begge sulfidene er løselige i alkalisulfider.
Arsen påvises lett selv i meget små mengder ved marshprøven. Ved denne blandes prøven med sink og saltsyre slik at det dannes arsenhydrid, AsH3 (arsin), som brennes. Arsenhydrid spaltes ved oppheting, og metallisk arsen vil kunne kondenseres på kaldere steder.
Bruk
Arsen brukes i noen grad som legeringstilsetning, bl.a. til å gjøre bly hardere (i blyhagl). Galliumarsenid brukes som halvlederutstyr til militære formål, men er for kostbart til å erstatte silisium i normal sivil bruk. Arsenikk og arsenforbindelser har anvendelser i glassindustrien, ved konservering av zoologiske preparater, som legemiddel, rottegift og insektdrepende midler, ved impregnering av tre o.a. Tidligere ble en del arsenforbindelser brukt som fargestoffer, men dette er nå forbudt i Norge.
Fysiologisk virkning
Arsenet selv anses ikke for å være særlig giftig, men de fleste arsenforbindelser er meget giftige, bl.a. arsenikk og arsenhydrid (arsin). Arsin er en gassformig forbindelse som kan gi dødelige forgiftninger selv i meget små konsentrasjoner. Denne gassen vil kunne utvikles ved flere metallurgiske prosesser pga. små mengder arsen som ofte finnes sammen med mange metallsulfider. Bruken av de fleste av disse er forbudt der de kan skade mennesker og husdyr.
Historikk
Arsen skal ha vært kjent allerede på 300-tallet f.Kr., og er beskrevet av Albertus Magnus ca. 1250.
Arsen
| Kjemisk symbol | As |
| Atomnummer | 33 |
| Relativ atommasse | 74,9216 |
| Smeltepunkt | 817 °C (36 atm) |
| Kokepunkt | 613 °C (subl.pkt.) |
| Densitet | 5,73 g/cm3 (grått) |
| Oksidasjonstall | -III, III, V |
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d104s24p3 |