Krag-Jørgensen-rifler
Fra 1890-årene ble det norske forsvaret kraftig rustet opp, blant annet med ny teknologi, og de gamle våpnene ble byttet ut med moderne Krag-Jørgensen. Bildet viser femten norske soldater med Krag-Jørgensen-rifler, cirka 1905. Bildet er antakelig tatt på Vardøhus festning.
Av /Norgeshistorie.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Armégevær er et gevær som blir brukt som standardvåpen av et lands forsvar. I Norge ble Krag-Jørgensen-geværet brukt i perioden 1894–1940, senere mausergevær og selvladegeværer. Fra 1969 var armégeværet AG 3, som igjen ble avløst av Heckler & Koch HK416 i 2016.

Forsvarsbetont konkurranseskyting med armégevær organiseres i Norge av Det frivillige Skyttervesen (DFS) som bane- og feltskyting og hurtigøvelsene stang- og felthurtigskyting, blant annet på landsskytterstevnet. Krag-Jørgensen-geværet er riflen som hadde lengst brukstid i DFS, deretter Mauser m59 og M67, produsert av Kongsberg Våpenfabrikk. I 1990 ble Sig Sauer 200 STR innført som skytterlagsvåpen, og dette standardgeværet dominerer nå det som inntil rundt 1970 var sportsskyting med armégevær. Unntaket er hurtigskyteøvelsene, der det fortsatt benyttes AG3, og i økende grad HK416.

Armégeværskyting var OL-gren 1900–20, hvor Otto M. Olsen ble olympisk mester 1920. VM ble arrangert fra 1911, først med arrangørlandets modell, senere benyttet deltakerne sitt eget lands modell. NM fra 1929.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg