malerkunst med arkitektur som hovedmotiv. Opptrer allerede i romersk kunst (Pompeii) som et illusjonsskapende og dekorativt ledd i romutsmykning, men får økt betydning gjennom renessansens interesse for perspektivet. Utvikles til en selvstendig kunstart i Nederland på 1500-tallet, med kunstnere som de Witte og senere van der Heyden. På 1700-tallet skapes det såkalte veduttmaleri i Venezia, med de italienske malerne Canal, Canaletto og Guardi. Innen grafikken må særlig nevnes Piranesi. I Norge er Vinc. St. Lerche representant for arkitekturmaleriet.