arkhont

i flere byer i det gamle Hellas tittel på de øverste embetsmenn, særlig i Athen. Her var staten opprinnelig styrt av en konge, men ved siden av ham stilte man først en polemarkh (krigsherre), senere en arkhont, som opprinnelig fungerte for livstid, men senere bare ti år og fra 682 f.Kr. bare ett år. Ca. 682 ble de seks thesmotheter (lovgivere) innsatt; disse sammen med «kongen», som bare hadde visse ofringer å foreta og ledelsen av visse rettssaker, polemarkh og arkhont, dannet så de ni arkhonters kollegium, som under seg hadde administrasjonen og en del av rettsvesenet. Med demokratiets utvikling i Athen mistet de en stor del av sin innflytelse og hadde vesentlig bare ofringer og ledelsen av rettsvesenet; domsmyndigheten hadde folkedomstolene; arkhonten førte bare forsetet i disse. Etter den arkhont som var arkhon (ledende), hadde året navn, som i Roma etter konsulene.