arie

Også kjent som
aria
Uttale
ˈarie
Etymologi
av it.

sangstykke for én stemme, enten til strofiske vers eller til friere lyriske former, med instrumentalt akkompagnement. Den franske arie (air) betegner en melodi i sin alminnelighet, også en lystig med danserytme (for sang eller instrument). Den italienske derimot utviklet seg til en koloraturprestasjon, hvor det gjaldt for sangeren å glimre med sin ferdighet. Arien hadde sin blomstringstid i barokken (opera, oratorium, kantate).