arhat

Arhat er i theravada-buddhismen personer som har nådd nirvana idet han eller hun har utviklet fullkommen frihet fra alt begjær og all tilknytning til verden og har vunnet den samme oppvåkningen, bodhi, som Buddha selv. De er oftest menn, men det finnes også enkelte kvinner.

I motsetning til hos Buddha er denne oppvåkningen skjedd i avhengighet av en lærer. I theravada-buddhismen er arhat-skikkelsen det religiøse idealet for munkene og nonnene, men i mahayana-buddhismen ble arhaten utsatt for sterk kritikk: Han stod for et snevert, egoistisk frelsesmål, i motsetning til bodhisattvaens grenseløse medlidenhet og altomfattende frelsesverk.

I land der theravada-buddhismen dominerer, er enkelte av arhatene blant Buddhas disipler gjenstand for en kult og må kunne karakteriseres som buddhistiske helgener. I Myanmar påkalles for eksempel Upagupta for å forhindre flom, Sivali for å bringe rikdom, og en gruppe på åtte arhater tilbes for å sikre et langt liv. Også enkelte munker i moderne tid blir ansett for å være arhater. I østasiatisk buddhisme har en gruppe på 16 arhater (i nyere tid også 18) vært gjenstand for en svært utbredt kult.